Ikeas billige møbler koster dyrt bl.a. i form av rasering av urskog. WWF som sponses av IKEA tier om pågående aksjoner for å forhindre at unike og uerstattelige skoger og biotoper blir ødelagt for all tid.

Av Kjell Brevik, Arkeolog

Nylig fikk lanseringen av WWFs Living Planet Report 2012 en verdifull omtale her på Kulturverk. Man kan lure på hvor mange slike rapporter som må til for at folk tar til den formen for fornuft som er nødvendig her og nå. Selv om jeg forstår at det ofte er slike utgivelser som skal til for å påvirke politiske beslutninger, slår det meg at det bare i min levetid nærsagt har gått «inflasjon» i rapporter av den typen WWF serverer oss nå. Og selv om vi kan observere viktige forbedringer her og der er mønsteret dessverre av samme art som før på de aller fleste fronter. I den usminkede realitetsorienteringen Norsk natur – farvel? (2008) skrev Sigmund Hågvar det mange av oss tenker rett som det er:

«Miljøvernmyndighetene har igangsatt ulike typer overvåking av naturkvaliteter. Slik overvåking trengs for å registrere forverringer (eller forbedringer) av naturtilstanden. Men overvåkingen kan bli en sovepute dersom vi nøyer oss med å registrere, og lar være å handle. Framtidige generasjoner vil nok heller ha naturkvaliteter enn en nøyaktig beskrivelse av hvordan de forsvant!».

Parallelt med WWFs utrivelige prognose anno 2012 blir det nå meldt om at det gjennom revidert statsbudsjett åpnes for en økning på 10 millioner kroner i subsidier til skogsdrift i bratt terreng, med andre ord en betydelig miljøfiendtlig subsidiering som ved et trylleslag gjør «sjølfreda skog» til en lønnsom affære for den som vil være med på leken. Les mer om dette hos SABIMA og WWF Norge. Naturvernforbundets tidsskrift Natur & miljø gjennomførte nylig en undersøkelse hvor det fremkom at minst 861 nøkkelbiotoper, d.v.s. skogarealer avsatt p.g.a. spesielt høge naturverdier, hadde blitt hogd ut her til lands bare de siste ti årene og dessuten solgt på markedet med «miljøstempel». Denne praksisen som egentlig viser en fullstendig mangel på yrkesstolthet og respekt for naturarven skal nå altså regelrett premieres?

La det være sagt at oppmerksomheten fra WWFs hold i anledning den statsstøtte utbyttingen av arts- og opplevelsesrik norsk gammelskog mildt sagt er tankevekkende all den tid den svenske ideelle foreningen Skydda skogen forrige måned dro i gang en særdeles viktig aksjon mot WWFs ressurssterke samarbeidspartner IKEA etter at offentligheten fikk et innblikk i denne kjedens virksomhet i russisk Karelen gjennom datterselskapet Swedwood. Det var SVT-programmet Uppdrag granskning med dokumentaren Den sista urskogen[1] som rettet søkelyset mot det FSC[2]-sertifiserte skogbruket i denne delen av det nordvestlige Russland, – det sagnomsuste «Kalevalas rike».

Både nordiske og russiske naturvernere har over lengre tid satt kritiske spørsmålstegn ved IKEAs miljøprofil og påstand om at konsernet elsker skog, – et slagord som til de grader selger. I Den sista urskogen avdekkes derimot en skandaløs storskala rovdrift i Nord-Europas siste større villmarks- og urskogsområder i skog, – den karelske taigaen, – der tusenvis av hektar i uberørte deler av den tempererte barskogen skamhogges for å dekke IKEAs umettelige behov for trevirke, helst av utsøkt kvalitet. Konsekvensene av inngrepene er enorme og omfatter foruten de ubøtelige skadene på naturtyper som har fått ligge i fred gjennom minst 10 000 år problemer som sosial utbytting og kulturell utarming. Det avgjørende kvalitetsstempelet som òg har vært kundens garanti, – IKEAs samarbeid med organisasjoner som FSC og WWF, – blir nå trukket i tvil hos stadig flere som lærer situasjonen å kjenne.

At organisasjoner som disse ofte ser seg nødt til å kompromisse for å kunne vinne frem er intet nytt under solen, men forholdene i Karelen vil bli kostbart for deres omdømme både på kortere og lengre sikt. F.eks. fremstår FSC nå som en Djevelens advokat som undergraver folks tillit mens WWF tilsynelatende har forsøkt å ignorere IKEAs fremferd øst i skogene. Men la det være sagt: Her er det den gigantiske varehuskjeden IKEA som likegyldig og løgnaktig leker med vår felles naturarv. La det ikke gå upåaktet hen.

Her følger et utdrag fra oppropet ført i pennen av Skydda skogen:

«I Nordeuropa fanns tills relativt nyligen stora sammanhängande urskogsområden. Rester av dessa återfinns fortfarande, med fungerande ekosystem, i en hästskoform från fjällskogarna i Norge och Sverige över till gammelskogarna i de finska lappmarkerna till de urgamla naturskogarna i nordvästra Ryssland. Men det är en mindre del som återstår i Fennoskandia. I Karelen t.ex finns idag bara strax över 10 procent gamla naturskogar kvar, enligt en befintlig kartläggning av skogar med höga naturvärden utförd av ryska naturvårdsexperter. Utländska bolag, bland annat svenska Swedwood och IKEA, har i jakten på billig skogsråvara sökt sig till regionen och avverkar oavbrutet urgamla naturskogar, helt i strid med de löften man ger sina egna kunder. Jättelika kalhyggen tas upp i tidigare i stort sett orörda skogar med månghundraåriga träd, och de ovärderliga skogsekosystemen krymper hastigt. Silverfuror som började gro en gång för många hundra år sedan avverkas. Det skogsbruk som bedrivs kan liknas vid gruvbrytning.» 

Skriv under på underskriftsaksjonen: Gör din röst hörd, skicka brev till IKEA – Swedwood! 

I våre dager er taigaen truet som aldri før. Vi kan nærmest ikke forestille oss hva som går tapt i vår levetid: Mens en «miljøgigant» som IKEA stiller i rekken av selskaper som aktivt går inn for å bli kvitt de siste av Europas gjenværende syvmilsskoger i øst er Statoil & Co. gjennom tjæresandrushet allerede på god veg til å omdanne enorme naturområder i det boreale barskogbeltet i Canada til døde slagmarker og ingenmannsland. Bilder som får hjerte og sjel til å blø og kvalme til å velle opp. «Just another piece of Mordor».

IKEAs initiativ til flatehogst av de karelske urskoger og gammelskoger ser ikke ut til å ha nådd førstesidene i norske medier og såvidt jeg kan se har heller ingen av natur- og miljøvernorganisasjonene løftet frem forholdene. Mitt håp er at aksjonen «IKEA skövlar urskog» ikke blir et blaff som bare angikk Sverige og Russland. Nå gjelder det å opplyse folk i Norden og internasjonalt om at vi alle har blitt ført bak lyset av en «grønvasket» varehuskjede av verdensformat. Slagordet burde snarere vært: We love money.

Sampsas skoger faller…

«Pojken Pellervoinen, Sampsa,

som är son till själva åkeren,

ja, han får ta hand om sådden,

han får sätta frön i jorden.

Sampsa sår med nit och iver,

sår på ängsmark och på kärrmark,

sår på moar och på mossar,

till och med på hälleberget.

Han sår tall på höga backar,

granskog över sluttningarna,

sätter ljung på torra hedar,

men i dalkjusorna slyskog.

Han sår björk i sanka svackor,

al på lagom luckra jordar,

hägg på fuktmättade marker;

han sår sälg i sura sänkor,

rönn der gudaväsen vistas;

vide sätter han på våtmark,

en där det är kargt och stenigt,

ekar utmed vattendragen.

Snart nog börjar skogen spira,

grönskan stiger späd ur jorden.

Granen skjuter skott i toppen,

tallens krona breder ut sig.

Björken trivs i sanka svackor,

alen i den luckra jorden,

häggen växer vel i fukten,

full av sina vackra frukter,

enen på sin magra stenmark

bildar sköna bär i mängder.

Allvarsmannen Väinämöinen

gikk att se hur Sampsa lyckats,

hur Pellervopojkens storsådd

slagit ut – och sannerligen,

skogen tog sig nog så duktigt,

bara eken, som var helig,

hade inte skjutit rötter.»

(Kalevala, Andra sången)