Billige møbler koster – IKEA raserer urskogen i russisk Karelen

Ikeas billige møbler koster dyrt bl.a. i form av rasering av urskog. WWF som sponses av IKEA tier om pågående aksjoner for å forhindre at unike og uerstattelige skoger og biotoper blir ødelagt for all tid.

Av Kjell Brevik, Arkeolog

Nylig fikk lanseringen av WWFs Living Planet Report 2012 en verdifull omtale her på Kulturverk. Man kan lure på hvor mange slike rapporter som må til for at folk tar til den formen for fornuft som er nødvendig her og nå. Selv om jeg forstår at det ofte er slike utgivelser som skal til for å påvirke politiske beslutninger, slår det meg at det bare i min levetid nærsagt har gått «inflasjon» i rapporter av den typen WWF serverer oss nå. Og selv om vi kan observere viktige forbedringer her og der er mønsteret dessverre av samme art som før på de aller fleste fronter. I den usminkede realitetsorienteringen Norsk natur – farvel? (2008) skrev Sigmund Hågvar det mange av oss tenker rett som det er:

«Miljøvernmyndighetene har igangsatt ulike typer overvåking av naturkvaliteter. Slik overvåking trengs for å registrere forverringer (eller forbedringer) av naturtilstanden. Men overvåkingen kan bli en sovepute dersom vi nøyer oss med å registrere, og lar være å handle. Framtidige generasjoner vil nok heller ha naturkvaliteter enn en nøyaktig beskrivelse av hvordan de forsvant!».

Parallelt med WWFs utrivelige prognose anno 2012 blir det nå meldt om at det gjennom revidert statsbudsjett åpnes for en økning på 10 millioner kroner i subsidier til skogsdrift i bratt terreng, med andre ord en betydelig miljøfiendtlig subsidiering som ved et trylleslag gjør «sjølfreda skog» til en lønnsom affære for den som vil være med på leken. Les mer om dette hos SABIMA og WWF Norge. Naturvernforbundets tidsskrift Natur & miljø gjennomførte nylig en undersøkelse hvor det fremkom at minst 861 nøkkelbiotoper, d.v.s. skogarealer avsatt p.g.a. spesielt høge naturverdier, hadde blitt hogd ut her til lands bare de siste ti årene og dessuten solgt på markedet med «miljøstempel». Denne praksisen som egentlig viser en fullstendig mangel på yrkesstolthet og respekt for naturarven skal nå altså regelrett premieres?

La det være sagt at oppmerksomheten fra WWFs hold i anledning den statsstøtte utbyttingen av arts- og opplevelsesrik norsk gammelskog mildt sagt er tankevekkende all den tid den svenske ideelle foreningen Skydda skogen forrige måned dro i gang en særdeles viktig aksjon mot WWFs ressurssterke samarbeidspartner IKEA etter at offentligheten fikk et innblikk i denne kjedens virksomhet i russisk Karelen gjennom datterselskapet Swedwood. Det var SVT-programmet Uppdrag granskning med dokumentaren Den sista urskogen[1] som rettet søkelyset mot det FSC[2]-sertifiserte skogbruket i denne delen av det nordvestlige Russland, – det sagnomsuste «Kalevalas rike».

Både nordiske og russiske naturvernere har over lengre tid satt kritiske spørsmålstegn ved IKEAs miljøprofil og påstand om at konsernet elsker skog, – et slagord som til de grader selger. I Den sista urskogen avdekkes derimot en skandaløs storskala rovdrift i Nord-Europas siste større villmarks- og urskogsområder i skog, – den karelske taigaen, – der tusenvis av hektar i uberørte deler av den tempererte barskogen skamhogges for å dekke IKEAs umettelige behov for trevirke, helst av utsøkt kvalitet. Konsekvensene av inngrepene er enorme og omfatter foruten de ubøtelige skadene på naturtyper som har fått ligge i fred gjennom minst 10 000 år problemer som sosial utbytting og kulturell utarming. Det avgjørende kvalitetsstempelet som òg har vært kundens garanti, – IKEAs samarbeid med organisasjoner som FSC og WWF, – blir nå trukket i tvil hos stadig flere som lærer situasjonen å kjenne.

At organisasjoner som disse ofte ser seg nødt til å kompromisse for å kunne vinne frem er intet nytt under solen, men forholdene i Karelen vil bli kostbart for deres omdømme både på kortere og lengre sikt. F.eks. fremstår FSC nå som en Djevelens advokat som undergraver folks tillit mens WWF tilsynelatende har forsøkt å ignorere IKEAs fremferd øst i skogene. Men la det være sagt: Her er det den gigantiske varehuskjeden IKEA som likegyldig og løgnaktig leker med vår felles naturarv. La det ikke gå upåaktet hen.

Her følger et utdrag fra oppropet ført i pennen av Skydda skogen:

«I Nordeuropa fanns tills relativt nyligen stora sammanhängande urskogsområden. Rester av dessa återfinns fortfarande, med fungerande ekosystem, i en hästskoform från fjällskogarna i Norge och Sverige över till gammelskogarna i de finska lappmarkerna till de urgamla naturskogarna i nordvästra Ryssland. Men det är en mindre del som återstår i Fennoskandia. I Karelen t.ex finns idag bara strax över 10 procent gamla naturskogar kvar, enligt en befintlig kartläggning av skogar med höga naturvärden utförd av ryska naturvårdsexperter. Utländska bolag, bland annat svenska Swedwood och IKEA, har i jakten på billig skogsråvara sökt sig till regionen och avverkar oavbrutet urgamla naturskogar, helt i strid med de löften man ger sina egna kunder. Jättelika kalhyggen tas upp i tidigare i stort sett orörda skogar med månghundraåriga träd, och de ovärderliga skogsekosystemen krymper hastigt. Silverfuror som började gro en gång för många hundra år sedan avverkas. Det skogsbruk som bedrivs kan liknas vid gruvbrytning.» 

Skriv under på underskriftsaksjonen: Gör din röst hörd, skicka brev till IKEA – Swedwood! 

I våre dager er taigaen truet som aldri før. Vi kan nærmest ikke forestille oss hva som går tapt i vår levetid: Mens en «miljøgigant» som IKEA stiller i rekken av selskaper som aktivt går inn for å bli kvitt de siste av Europas gjenværende syvmilsskoger i øst er Statoil & Co. gjennom tjæresandrushet allerede på god veg til å omdanne enorme naturområder i det boreale barskogbeltet i Canada til døde slagmarker og ingenmannsland. Bilder som får hjerte og sjel til å blø og kvalme til å velle opp. «Just another piece of Mordor».

IKEAs initiativ til flatehogst av de karelske urskoger og gammelskoger ser ikke ut til å ha nådd førstesidene i norske medier og såvidt jeg kan se har heller ingen av natur- og miljøvernorganisasjonene løftet frem forholdene. Mitt håp er at aksjonen «IKEA skövlar urskog» ikke blir et blaff som bare angikk Sverige og Russland. Nå gjelder det å opplyse folk i Norden og internasjonalt om at vi alle har blitt ført bak lyset av en «grønvasket» varehuskjede av verdensformat. Slagordet burde snarere vært: We love money.

Sampsas skoger faller…

 

«Pojken Pellervoinen, Sampsa,

som är son till själva åkeren,

ja, han får ta hand om sådden,

han får sätta frön i jorden.

 

Sampsa sår med nit och iver,

sår på ängsmark och på kärrmark,

sår på moar och på mossar,

till och med på hälleberget.

 

Han sår tall på höga backar,

granskog över sluttningarna,

sätter ljung på torra hedar,

men i dalkjusorna slyskog.

 

Han sår björk i sanka svackor,

al på lagom luckra jordar,

hägg på fuktmättade marker;

han sår sälg i sura sänkor,

rönn der gudaväsen vistas;

vide sätter han på våtmark,

en där det är kargt och stenigt,

ekar utmed vattendragen.

 

Snart nog börjar skogen spira,

grönskan stiger späd ur jorden.

Granen skjuter skott i toppen,

tallens krona breder ut sig.

Björken trivs i sanka svackor,

alen i den luckra jorden,

häggen växer vel i fukten,

full av sina vackra frukter,

enen på sin magra stenmark

bildar sköna bär i mängder.

 

Allvarsmannen Väinämöinen

gikk att se hur Sampsa lyckats,

hur Pellervopojkens storsådd

slagit ut – och sannerligen,

skogen tog sig nog så duktigt,

bara eken, som var helig,

hade inte skjutit rötter.»

 

(Kalevala, Andra sången)

 


[1] Heldigvis er svenskene såpass generøse at de lar sine skandinaviske broderfolk få tilgang til rikskanalens nett-TV (til forskjell fra NRK…). Dokumentaren er tilgjengelig for alle som vil se den t.o.m. 29.juni.

 

  • Oberon

    Spørsmålet mitt er: Finnes det noen konglomerater i verden i dag, som ikke bedriver rovdrift på naturressursene, og er det mulig å spore opp èn eneste av disse, som ikke tilhører en eller annen skjult, eller hemmelig organisasjon? Det viser seg at nettverksbygging/lobbyisme har pågått i temmelig lang tid, og at dette gjennomføres med både norske, og internasjonale myndigheters velsignelse. Dermed kan man stille neste spørsmål: Er det kapitalen som styrer politikerne, og er styresettet i de aller fleste nasjoner basert på et illusorisk demokrati? I Norge viser det seg at rike entrepenører har så mye finansiell makt og innflytelse, at vi nærmest får et unisont: “Simon says”.
    Dette kan vel minne om Plato`s ideal for demokrati, der stat og elitisme rangeres høyere enn enkeltmennesket, og naturressurser som burde kommet alle tilgode, blir forbeholdt en elite. Ikea er intet unntak. Giganten som satser på design, men som stort sett selger produkter av så medioker kvalitet, at behov for fornyelse hos forbrukerne vil melde seg etter kort tid. En klassisk og effektiv industrimodell brukes av Ikea, som kort og godt munner ut i fenomenet: Planlagt foreldelse. Denne industrimodellen gjelder vel de aller fleste storkonsern som produserer alt fra kapitalvare, til forbruksvare.

    Den rødgrønne regjering er så åpenbart klar over dette, men beviselig arbeider de som reneste WTO- agenter, for å få igjennom gunstige handelsavtaler, og som overhodet ikke kommer befolkningen tilgode. Tvert imot.

    Man kan ramse opp nesten samtlige miljøvernorganisasjoner på geledd, og beviselig (der også) brukes disse til aktiv lobbyisme for å fremme de høye herrers agenda. Nede på grasrota finnes det et mangfold av ildsjeler som i god tro stoler på de miljøorganisasjoner de er medlemmer av, og som de yter sin økonomiske støtte til. Av de miljøorganisasjoner som er opptatt av klimapolitikk, og som offentlig uttaler seg om klimakvoter og klimaforhandlinger, kan vi øyeblikkelig lukte snusk og fanteri, fra ende til annen. Det er mange av dem. Inklusive WWF, Naturvernforbundet (angivelig opprettet av frimureriet i 1914) Bellona, og Zero. Det er helt sikkert flere av dem, som tjener grove summer på å fremstå som “miljøvernere”.

    Det er besynderlig hvordan Grådigper gjør akkurat som han vil, og Per, han lyver så det suser i trommehinnene.

    Den eneste løsning, er kanskje at folket snart våkner opp, og forstår at uten folket, så er det heller ingen Per som lyver. Da har nemlig Per ingen å lyve for. Da taler han for døve ører. Ingen kapital, heller ingen makt.

    En kan klø seg i hodet over at en så liten andel av verdens befolkning har våknet opp. Resten ser ut til å sove i den dypeste himmelseng fra Ikea, med sponplater, og herlige madrasser i reneste syntetiske stoffer. Himmelsengene holder sikkert et par år til, før de knekker sammen.
    Det store spørsmålet vil være om forbrukerne da har innsett at de ikke lenger vil være forbrukere, slik de per i dag fremstår på tomhetens alter.

  • Redaksjon

    Oberon skriver: Spørsmålet mitt er: Finnes det noen konglomerater i verden i dag, som ikke bedriver rovdrift på naturressursene, og er det mulig å spore opp èn eneste av disse, som ikke tilhører en eller annen skjult, eller hemmelig organisasjon? Det viser seg at nettverksbygging/lobbyisme har pågått i temmelig lang tid, og at dette gjennomføres med både norske, og internasjonale myndigheters velsignelse. Dermed kan man stille neste spørsmål: Er det kapitalen som styrer politikerne, og er styresettet i de aller fleste nasjoner basert på et illusorisk demokrati? I Norge viser det seg at rike entrepenører har så mye finansiell makt og innflytelse, at vi nærmest får et unisont: “Simon says”.

    Ja, det finnes selvsagt konglomerater og interesser som styrer på tvers av folkemeningen i verden idag, de som påstår at det er folkemeningen som har frembragt det systemet vi lever i idag kjenner ikke historien eller manipulerer bevisst. Det har alltid vært en kamp mellom ulike krefter som har drevet verden fra skanse til skanse, fra revolusjon til revolusjon, men det særegne nå er hastigheten endringene tar. Folk flest, for å bruke en forslitt term, lar seg kjøpe av materiell velferd, de nederst er ofte ikke bedre enn de øverst på rangstigen når det kommer til grådighet, tilfellet gjør ofte tyv. Derfor blir det ansvarsløst og hele tiden snakke om “poltikere” og “maktmennesker” som skyldige. De er der fordi befolkningene selv har gitt dem mulighet til det.

    Konspirasjonene som det ofte snakkes om både i forhold til de som hevder at de ikke finnes og de som innbiller seg at det hele er styrt fra A til Å, begge deler absurde tanker, er en naturlig konsekvens av særgruppers makt- og egeninteresser, men man behøver ikke å lete blant obskure og tvilsomme kilder. Den globale markedskapitalisme og rovdriften på kloden er ikke vanskelig å identifisere, det ligger åpent i dagen. Derimot må man tydeliggjøre hvilke relasjoner som virker og hvilke konsekvenser den systemstyrende politikken har, det vil si den politikken som er fundamental for systemet, ikke det meningsløse pratet om barnehager, skoleplasser og eldre som tas opp ved hver eneste valgkamp de siste 30 år. Å snakke om økologi og naturvern, ja miljøvern i et større perspektiv uten å tale for systemendringer eller systemkritikk, er tom retorikk, og dessverre så gjør ledelsen i de større miljøvernorganisasjonene nå seg skyldig i dette. De utelater systemkritikken.

    Men for å bedrive en konstruktiv systemkritikk må man klargjøre de fundamentale prinsipper man selv tilkjennegir, og hovedprinsippet som mennesket må finne tilbake til er grensesetting. Det å forsøke å lete etter bakenforliggende troll ved å fokusere på negativ identifikasjon for å projisere egen avmakt og mangel på vilje og handlingsevne på en fiende har lite for seg. Grensesettingen er nødvendig for å definere et verdifellesskap, det vil si de verdier som man vil videreføre for et bærekraftig samfunn, økologisk og kulturelt. Mennesket må sette grenser for sin livsførsel på alle områder, sosialt, økonomisk, kulturelt og økologisk, om de vil ha et samfunn i harmoni med seg selv og de naturlige omgivelser, miljøet. Naturen er ikke grenseløs, den fungerer kun gjennom dynamikken, samspillet og konfrontasjonene langs alt det levendes grenselinjer for sin utfoldelse.

    En anbefalt artikkel:

    http://www.kulturverk.com/2011/09/11/demokrati-eller-folkestyre-har-vi-noe-valg/

  • Oberon

    Det er mulig at mitt nyskrevne innlegg ble fjernet, av ulike grunner.
    Jeg vil da be om at dette kortere innlegget får stå.
    Jeg siterer Henry David Thoreau, fra hans bok: “Livet i skogene”:

    “Hvor mange forskjellige og fjerne vesener i det store univers betrakter ikke dette nu den samme stjernen! Naturen og menneskelivet er likså mangfoldige som vi selv er ulike. Hvem kan si hvilke fremtidsutsikter livet har å by et annet menneske? Kunne det hende oss et større mirakel enn om vi en stund ble istand til å se med hverandres øyne? På èn time ville vi gjennomleve alle verdens tidsaldre, ja alle verdener. Helt fra tidenes morgen. Historie, diktning, mytologi. Jeg vet ikke om noe studium av andres erfaringer som ville være så vekkende og lærerikt som dette.”

    Henry David Thoreau gjengir i sin bok det berømmelige sitatet fra Kon-Fu-Tse:

    “Å vite at vi vet det vi vet, og at vi ikke vet det vi ikke vet, det er den sanne viten”

  • Kjell

    2.februar publiserte Tidningen Kulturen en oppdatering om IKEAs rovdrift i Karelen: http://tidningenkulturen.se/artiklar/nyheter-mainmenu-53/inrikes-mainmenu-49/14049-fortsatta-protester-mot-ikeas-urskogsskoevling

    “- Just nu fortsätter Ikea att avverka i några av Europas allra mest värdefulla intakta skogslandskap. Det är inte acceptabelt, och det understryks tydligt av den stora proteststormen. Skydda Skogen och Jordens vänner Sverige, har under de senaste åren noga följt och dokumenterat Ikea:s verksamhet i Karelen. Bevisen finns. Vi kräver att Ikea genast slutar att ljuga, samtidigt som man avbryter sina planer på att exploatera ytterligare tusentals hektar gammelskog i Ryssland. Det är det minsta de kan göra för att i någon mån kompensera för de stora förluster av naturvärden och biologisk mångfald som redan skett.” ~ Viktor Säfve, ordförande i Skydda Skogen