«Okkuper matsystemet» – Willie Nelson

Willie Nelson, for de fleste kjent som en av de siste store innen amerikansk folk og C&W musikk, plukker opp tråden fra Occupy Wall Street-bevegelsen og retter skytset mot en spekulativ global matindustri som forarmer både naturgrunnlag og livsgrunnlaget til millioner. Willie Nelson har i likhet med sine musikerkolleger Neil Young og John Cougar Mellencamp lenge stått opp for amerikanske bønder gjennom prosjektet Farm Aid som har lykkes med å sluse inn midler for å redde stumpene av den utdøende amerikanske bonde som ennå orker å holde stand mot et gjennomindustrialisert kommersielt jordbruk.  Der de fleste artister er mest opptatt av å promotere uforpliktende gode intensjoner om en bedre verden, ikke ulikt missekonkurranser, er Farm Aid et konkret prosjekt med konkrete resultater som tar ansvar for lokalsamfunn.

«Land grabbing» har blitt et begrep på den globalkapitalsimenes spekulasjon med jordbruksarealer som legges ut på på billigsalg globalt, noe ikke minst utviklingsland og fattige bønder uten konkurranseevne mot den globale matindustri merker. Såkalt miljøvennlig drivstoff, biodrivstoff, driver i Afrika store mengder mennesker fra gård og grunn og forsterker belastningen på økosystem og en skjev fordeling.  Slik knesettes det moderne livegenskapet for millioner på millioner av fattige bønder som så blir tvunget til å søke inn til byene og slik ytterligere bidra til både forbruksvekst og avhengighet av et rotløst økonomisk system som på ingen måte er økonomisk bærekraftig.

I teksten «Okkuper matsystemet» som er gjengitt i Dag og Tid skriver Willie Nelson:

« Få styrer det meste

Frå frø til fat er matindustrien vår no endå meir konsentrert enn bankvesenet. Dei fleste finanssektorane har konsentreringsratar som sviv kring 40 prosent, som tyder at dei fire største selskapa kontrollerer 40 prosent av marknaden. Alt over dette nivået vert rekna for å vera «høgt konsentrert», og då meiner ekspertar konkurransen er sterkt truga og at misbruk av marknaden truleg vil skje.

Mange nøkkelmarknader for jordbruk, som soyabønner og storfekjøt, overstig 40-prosentterskelen, som tyder at frøa og tilførselen bøndene treng for å dyrka avlingane våre, kjem frå berre eit knippe selskap. 93 prosent av soyabønner og 80 prosent av mais dyrka i USA er kontrollert av berre eitt selskap. Fire selskap kontrollerer opptil 90 prosent av den globale kornhandelen. I dag foredlar tre selskap meir enn 70 prosent av storfekjøtet i USA, og fire selskap dominerer nær 60 prosent av svin- og kyllingmarknadene.»

[…]

«Vern om gardsfamiliane

Trass i alt dei står andsynes, held gardsfamiliane seg på beina. Kvar bidige dag arbeider dei for å ta vare på eit betre alternativ – eit jordbrukssystem som garanterer bønder ei rettferdig løn, som styrkjer lokalsamfunna våre, vernar om naturressursane våre og gjev god mat til alle. Ingenting er viktigare enn maten vi et, og gardsfamiliane som dyrkar han. At verksemdene kontrollerer matindustrien vår, har ført til tap av millionar av gardsfamiliar, ut­­arming av jorda, ureining av vatnet og helseepidemiar som fedme og diabetes.»

Les resten av artikkelen i Dag og Tid

Farm Aid -hjemmside 

 

Relatert 

Allianse for ny landbrukspolitikk sier nei til frihandel

Fellesskap nytter – Markens grøde kommer ikke fra butikken

Til matens forsvar – to bøker av Michael Pollan

Nyliberalt dukketeater – Jordsmonnet ofres globalt i skyggen av klimaendringer og forbruksvekst

Kommentar: Jordbruket under proletariatets diktatur i skyggen av 1. mai

  • Kjell

    Så flott at Nelsons engasjement på andre siden av Dammen nå i større grad serveres her i landet, selv om vi strengt tatt ikke behøver å dra helt til Amerika for å finne folk som taler jordbrukets sak i samme vendinger som godeste Willie. Takk for lesetipset i Dag og Tid. Ellers vil jeg gjerne gjenta meg selv når det gjelder denne agribusiness-svinmakta og det nærbeslektede fenomenet “land grabbing”. Det er overraskende få som har kunnskap om dette og som tar de ufattelig stygge konsekvensene innover seg. Resultatene finner du i en butikk nær deg, enten som roser eller næringsmidler fra fjerne himmelstrøk. Dokumentaren “Jorda til salgs” sier egentlig mer enn alle nettartikler tilsammen. Oppdag virkeligheten med dine egne øyne gjennom den franske produksjonen og du vil neppe være komfortabel med å hverken gi vekk eller få kenyanske roser igjen:

    http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/797893/

    Agribusiness-grøsser er vel en bedre beskrivelse… Man setter ihvertfall stor pris på et hjemlig, kultur- og naturnært landbruk etter å ha sett den.