Om åndsdverger og det grimbergske

Jeg har kommet til bind 2 i Grimbergs fantastiske historieverk: Menneskenes liv og historie, og det er jeg glad for, for det betyr jo at jeg har 20 igjen, enn skjønt Grimberg ikke skrev dem alle selv, og så visst ikke redigerte.

Av Norunn Ottersen Seip, tidligere bl.a. skrevet kronikken «Når sex bli ideologi »

Det slo meg da jeg begynte å lese, at opplevelsen minner meg litt om da jeg som barn oppdaget en bokserie på biblioteket som fortalte historien om viktige oppdagere og genier. Det var så spennende! Og jeg syntes det var pussig at jeg åpenbart hadde savnet disse leseropplevelsene, for som voksen har jeg styrt unna biografier. Så er det vel noe annet jeg har savnet enn faktaopplysninger, tenkte jeg videre. Men den tanken skal jeg komme tilbake til, for en annen ting som slo meg var at populærvitenskapen virkelig har tapt seg. Eventuelt at dens lesere må ha tapt seg. Det er fint å lese en populærvitenskapelig bok som er sarkastisk og tier megetsigende om hverandre, fordi den regner med at den opplyste leser skjønner hva som blir sagt.

Og Grimbergs språk er iblant virkelig fantastisk, det veller ut ord om det vemmelige, tåpelige, motbydelige, det geniale og det imponerende. Historie er aldri nøytralt – hvordan kunne det? – men det er lett å la seg lure når ordene blir blodfattig nok, for da klinger de mykt inn i vårt språk, i vår tid. Selv kjenner vi kanskje en økende bekymring over at en stadig større andel av befolkningen vår begynner å bli overvektige, og flere vil muligens antyde en sammenheng mellom denne statistikken og barn og unges endrede fritidsmønstre. Til sammenligning er jeg sikker på at Grimberg ville snakket om de blekfete ynglingene som sitter og kvapser seg opp, mens de fyller de tomme hodene sine med vulgære dataspill og sukkerfett. Og gjerne friskt lagt til noe om forfall og degenerasjon. Det er mulig du reagerer på mitt forsøk på grimbergsk fortolkning, men at den i det minste er mer malerisk, og fester seg lettere i hukommelsen enn den førstnevnte beskrivelsen, tror jeg skal være uprotesterbart.

Etter å ha lest den fantastiske beretningen om egyptologen Champollion, og hans kamp mot åndsdvergene (bind 1), tenkte jeg at Grimberg må ha vært glad i det rallende geniet. Det sykelige geniet (skjønt noen ganger beskrives de veldig livskraftig), som fortvilt, og i sin egen dødskamp, må kjempe mot kobbel på kobbel av åndssvake. Og det var han sikkert, begeistret for geniet altså. Men det som først og fremst merkes i teksten for moderne lesere er Grimbergs historiesyn, som er et annet enn det rådende i dag. Og her er tanken jeg skulle komme tilbake til: Det var selvsagt dét jeg hadde savnet fra de spennende historiene om de store oppdagerne fra min barndom. De som forandret verden! For at én person forandrer verden og historien, går på tvers av historiefaget slik det formidles i dag.

Ja, hvem er det som beveger verden? Er det folket eller farao, som styrer historien? Eller er det slik Oswald Spengler postulerte, at enhver sivilisasjon før den går under, vil gjennomgå en syklus hvor folkemassene går fra å være undersåtter til tyranner? Tror du det er revolusjoner, dårlige potethøster, produksjonsmidler eller jordsmonn som skaper og ødelegger og forandrer historien? Napoleon eller folket? Se, det finnes ikke nøytralt.

 

Relatert 

Rostsverige – bleke minner fra en samtid som svinner

Dagdrømmens poesi

Essay: Språk og geni

Husk én ting, barnet mitt (om løgnen)

Sagaen om Kormak – en fortelling om kjærlighet og krig

Cave of Forgotten Dreams (Die Höhle der vergessenen Träume) – Werner Herzog

  • Pluto

    Takk for en herlig, befriende tekst, Norunn Ottersen Seip. Man rent ut koser seg over velformulert snadder som dette! Ja, undertegnende ble inspirert:

    For i dag er det meste tilsynes ganske så middelmådig, ikke minst våre politiske ledere, som fører an og setter både standard og mål for det tilkortkommende. Og siden en stor del av folkemassen er som en geleklump; full av tilsynelatende bevegelse og rørelse, men kommer ikke av flekken hverken mentalt eller politisk, så får vi det åndsforlatte samfunn – som mange oppegående gode nordmenn så definitivt ikke fortjener…

    Og i denne forbindelse, så likte jeg spesielt godt din karikerte benevnelse vedrørende dagens gjennomsnittsmenneske; fra min hånd kalt «geleklumpen» og dens avkom, hvor du briljant beskriver dagens nøytrale ikke-støtende virkelighetsbeskrivelse, kontra den direkte observerte sannhetens tale fra gårsdagens mere hardføre slekter, som eksempelvis den eminente Carl Grimberg:

    – “…Selv kjenner vi kanskje en økende bekymring over at en stadig større andel av befolkningen vår begynner å bli overvektige, og flere vil muligens antyde en sammenheng mellom denne statistikken og barn og unges endrede fritidsmønstre. Til sammenligning er jeg sikker på at Grimberg ville snakket om de blekfete ynglingene som sitter og kvapser seg opp, mens de fyller de tomme hodene sine med vulgære dataspill og sukkerfett. Og gjerne friskt lagt til noe om forfall og degenerasjon…” –

    “Vemmelig” korrekt observert, men nøytralt formulert, vil jeg tillegge. – Og man undres; hvem skal skape historien for ettertiden!? Et bortskjemt avkom sitt tyranniske utbrudd av trass, grunnet åndelig tomhet og kulturelt forflatet gjennom hjernedød masse-televisjon, parret med manglende dannelse og selvforståelse av eget liv?! (Skrekk og gru!). :)

    Historiefortelleren Carl Grimberg hadde nok ikke vært nådig i dag. Om, han nu hadde orket, at ville leve – i dette nærmest uforståelige tidsrom, som vi har av galenskap i dags “modernitet”? Men Kulturverk hadde i såfall garantert vært sikret en fast skribent, og det en glødende sådan!

    Må dette sivilisasjonsavvik av i dag kun være en parentes i historien. Man kan nesten bli avundsjuk på fortidens mennesker, som fikk lov til å virke innen normaliteten. For i dag er det meste; «mot normalt», som komiker og skuespiller Leif Juster så treffende sa det en gang – i hine gode dage…

    Pluto

  • Pingback: Om åndsdverger og det grimbergske « Biblioteker og labyrinter()

  • Tilgi meg min snusfornuftighet men jeg vil bare få skrevet ned og delt med redaksjon og andre lesere at jeg er positivt overrasket over dette nettmagasinet. Språket og sakligheten, men også det vittige er på plass i så godt som hver eneste setning. Det er faktisk en ære å lese dette innlegget. Jeg er selv 17 år og er enig i den stor del av dine betraktninger. Pluto skriver så utrolig smart følgende:
    “Og siden en stor del av folkemassen er som en geleklump; full av tilsynelatende bevegelse og rørelse, men kommer ikke av flekken hverken mentalt eller politisk, så får vi det åndsforlatte samfunn – som mange oppegående gode nordmenn så definitivt ikke fortjener…”
    Dette er utrolig godt sett Pluto, og med denne rettmessige påstanden befester du deg selv som en liten del av den opplyste minoriteten. For alle som er så heldige å komme over dette innlegget oppfordrer jeg dere til å fortsette å lese Kulturverk.
    Jeg vil også anbefale en bok om filosofi, miljøvern, politikk og utvikling som jeg fortsatt har stor glede av.
    Her har jeg linket til informasjon om boken:
    http://www.amazon.com/Moral-Society-Rational-Alternative-Death/dp/0874260337

    Takk for kloke ord,
    Felix

  • Redaksjon

    Din “snusfornuftighet” er mer enn tillatt, Felix, velkommen skal du være!

    Engasjement er forutsetning for positive endringer, det er ingenting som “ordner seg av seg selv”, alt har årsak og konsekvens, og vi som mennesker har ansvar for alle de konsekvenser våre handlinger skaper. Passivitet er også en handling med konsekvenser og ansvar.

    Tanken, idéen og ordet er første steg for den veloverveide handling, og der håper vi å kunne bidra med noe i floden av uvesentligheter som ellers strømmer fritt.

    Gledelig at du liker KULTURVERK, om du titter i våre arkiver (vi er bare ett år gamle, men en del har rukket å bli publisert) så vil du nok finne annet lesestoff. Anbefaler deg bl.a. å klikke på Mann og natur under kategorier:

    http://www.kulturverk.com/category/mann-og-natur/

    Om du skulle kjenne for det kan du jo sende oss en omtale av boken du anbefaler, holder den mål publiserer vi den gjerne.

    På gjenhør

    Red.