KULTURVERK 2011 – Kavalkade

Vi startet 01.02.2011 med ambisjoner om å fylle et tomrom hva angår alternativ tenkning, kultur og samfunnsperspektiver og samfunnskritikk som vi i liten grad om overhodet finner andre steder.  Tomrommet er ennå ikke fylt, men som nykommere er vi fornøyde med bidragene så langt, og vil derfor nå tipse om noen tidligere tekster i utvalg som vi mener bør interessere våre nyere lesere og som gjerne kan leses på nytt ved inngangen til 2012 (klikk på teksttittelen for å lese hele teksten). God lesning, takk for det gamle, vi møtes på nyåret.

Redaksjonen

Naturvitskap og mytar

Stephen Hawking er ute med ei ny bok i haust «The Grand Design» der han mellom anna freistar å avliva myten om ein skapargud. Gud er ikkje naudsynt for å skapa universet, hevdar han, sidan universet gjennom dei etablerte naturlovene ville ha skapt seg sjølv uansett. Ein veikskap med ein slik teori er sjølvsagt at desse lovene som er ansvarlege for inflasjonsekspansjonen som han talar om, er på førehand gjevne. (Til samanlikning kan ein notera seg at ein annan fysikar Roger Penrose er også ute med ein teori for universet i desse dagar, der han tenkjer seg at universet vårt ikkje starta med Kjempesmellet, men at det eksisterte tidlegare univers før vårt eige. Han legg til at han aldri har hatt noko tru på inflasjonsteorien for universet, som Hawking forfektar).

Av Per Lønning Aarø

Permakultur – levedyktig kultur for fremtiden

Se for deg at du går inn i en tropisk skog. Høye trær ruver over deg. Du ser også små trær, busker, småvekster og slyngplanter. Luften er rolig, full av lyder fra fugler, insekter og frosker. Sola kan skimtes mellom trærne, men løvverket gjør at lufta er relativt kjølig. Det er et behagelig sted å være. Etter en stund legger du merke til at skogen ikke er helt uberørt. Du kan se spor etter føtter, og på bakken ligger greiner som åpenbart er blitt kuttet med kniv eller saks. En nærmere inspeksjon av plantene du ser rundt deg avslører at nesten hver eneste en bærer frukt eller bær! Her er det papaya, kiwi, kaffe, pære, bønner, chili. Bare i den lille delen av skogen som du kan se rundt deg anslår du at det må være titalls, kanskje flere hundre, kilo med frukt, bær og spiselige rotfrukter. En bedagelig tur gjennom skogen med en kurv, og du har plukket din lunsj! Er dette edens hage?

Av Anders Asphaug 

Å ha et senter – Frithjof Schuon

Avoir un Centre (1988)

Frithjof Schuon (1907-1998) var en av det tjuende århundrets fremste eksponenter for tradisjonell metafysikk og for Religio Perennis. Vi presenterer han her for første gang på norsk med en av hans sentrale tekster, hvor vi får et kritisk perspektiv på den moderne humanistiske kultur og dens genikultus sett fra et tradisjonelt ståsted.

Biologisk mangfold – et begrep, ikke bare et uttrykk for festtaler

De fleste av oss setter pris på alle fuglene som synger om våren og vi fryder oss over alle de spektakulære livsformene som flommer ut av skjermen når David Attenborough går amok i regnskogen i Brasil, og vi lar oss fascinere av det store mangfoldet som finnes i livets ytre trekk. Det viser seg imidlertid stadig hvor viktig det er å ikke nøye seg med å forstå naturen overflatisk. De fleste mener at det er viktig å ha et biologisk mangfold. Men hvorfor er dette så viktig? Vi vil i denne artikkelen forsøke å gjøre et litt dypere dykk ned i de sammenhengene som skaper det biologiske mangfoldet. Vi vil også peke på årsaker til at vi i de siste årene har fått internasjonale konvensjoner som tar sikte på å bevare naturens enorme variasjonsbredde.

Av biolog og adjunkt Victoria Ø. Poléo, Skolopender AS, og spesialetterforsker Dr. scient. Antonio B.S. Poléo, Økokrim – teksten har tidligere vært publisert i fagbladet Miljøkrim 2009

 

DET NAKNE MENNESKET

I disse lange, kalde og hvileløse våkenetter, vender et bilde stadig tilbake til min bevissthet. Et bilde som ikke synes å være uten en viss relevans for et menneske som idag ønsker å gå en erkjennelsens vei. Bildet, eller metaforen, er hentet fra Buddhas «middels lange drøftelser», Majjhima Nikāya (mer spesifikt amālunkaya Sutta (63), eller «Den kortere drøftelse til Mālunkyāputta»), og blir i utgangspunktet nyttet av Buddha Gotama for å forklare en av sine disipler, Mālunkyāputta, de destruktive følgene av å bedrive tankevirksomhet som kun tar form av spekulasjoner og et rent teoretisk vitebegjær.

Av Ivar Sagbakken

ESSAY: Sjakkmeditasjoner

«Chess is war over the board. The object is to crush the opponent’s mind.»

– Robert Fischer

Av Jo Hammerstad 

Peak oil i kontekst: Krisene kommer – samtidig

Flere og flere er i ferd med å innse at verdens energisituasjon er ved et vannskille. Konsekvensene av den fremtidige mangelen på flytende brennstoff vil være alvorlige for utallige aspekter av våre liv. Samtidig sliter vi på en rekke andre områder. En aldrende befolkning, klimaendringer, en ustabil verdensorden og finanskriser kommer på toppen av en fremtidig kronisk energimangel. Det er viktig for hver enkelt, nå før konsekvensene av alt dette virkelig trer inn, å gjøre seg opp en statusforståelse som muliggjør kloke handlingsvalg i årene som kommer.

Av Anders B. Asphaug

 

Mann og Natur: Havet, den perfekte stormen og en tsunami

Jeg skulle skrive om havet, det blikkstille havet, og det havet jeg opplevde som liten mens jeg sprang i fjæresteinene etter å ha gjort strandhugg med mitt lille nøtteskall av en sjekte. Hvordan havet, sjøen, det flytende elementet vi ikke på noen måte behersker, men likevel kan mestre, kunne og kan trollbinde meg, både det svarte ukjente dyp, så vel som den klare grunna, hvor jeg observerte et mikrokosmos av liv og røre, små bevegelser, små fortryllende liv, lekne krabber og småmort, som man siden organiserte i dammer i fjæra, akvarier til floa tok det hele med seg tilbake igjen. Men så kom stormen. Ja, endog en tsunami har satt sitt brutale preg på den siste tiden.

Av A. Viken

Den spekulative vendingen

Det nittende århundrets filosofi bar preg av en kritisk vending, som i sitt kjølvann ble etterfulgt av en språklig vending i det tjuende århundre. Vårt århundres filosofiske stil er enda ikke satt, men det finnes en gryende trend som kaller seg en spekulativ vending.

Av Jo Hammerstad

Hva er neoliberalisme?

Neoliberalismen behandles ofte som pornografi; man kan ikke definere hva det er, men det gjenkjennes når man ser det. Neoliberalisme er vanligvis et polemisk begrep for å omtale nåtidens dominerende tankevev. Den tas på en måte for gitt, og undertegnede er intet unntak. Selv om man slutter opp om kritikken av fenomenet (se f.eks«Reisen til helvete på første klasse»), betyr det ikke at forståelsen er fullendt. Så hvordan fange denne usynlige dragen i ord?

Av Magne Stolpnessæter

Essay: Nerder, bimboer og åndsmennesker

Nerder, bimboer og åndsmennesker. Tre ulike gestalter og arketyper blant utallige andre innenfor menneskeheten. Men spesielt de to første er typiske for den kontemporære tidsånd. De er også mer enfoldige enn den siste kategorien, som er mye løsere og flerdimensjonal. Nerder og bimboer er tidsbundne fenomener – selv om det har eksistert dumme nek med estetisk fasade siden menneskets tilblivelse – mens åndsmennesker tilsynelatende er et tidløst fenomen. Den siste arten er utrydningstruet, mens de to første formerer seg eksponentielt i den industrielle og særlig den post-industrielle verden.

Av Magne Stolpnessæter

Om slakteriet hadde glassvegger…

…hadde vi alle vært vegetarianere, sa Paul McCartney engang. Og selv om man alltid skal innta en viss varsom distanse i det man gjengir sitater fra artistverdenen, representerer disse ordene fra sir Paul en subtil sannhet som kanskje overgår det opprinnelige budskapet.

Av Ivar Sagbakken

Blue Valentine – Kjærlighet utgått på dato

Blue Valentine er en uamerikansk film i sin måte å takle det evinnelige temaet kjærlighet og samliv på. Uamerikansk fordi den ikke på noen måte presenterer noen løsning eller håp – eller en svart/hvit moralisme, men viser det menneskelige dramaet som har blitt en traurig normalitet.

Av A. Viken 

Essay: Einherjer

I Oslo er det en herre i førtiårene som av og til kler seg i fløyelsdress av kongepurpur, og som med glidende bevegelser og dirigerende høyrehånd flanerer gatelangs til en bakgrunnsmelodi som ingen rundt kan høre. Jeg iakttok ham en dag på Karl Johan, og fulgte etter ham på en viss avstand der han selvsikkert seilte nedover forbi mennesker som tross sin heterogenitet ellers alle unngikk å ense ham, som om han var usynlig — jeg fulgte etter ham helt til han svingte inn i en buss, og der oppga jeg jakten.

Av Jo Hammerstad

Mann og Natur: Skogen eller Into the Wild

«Ingen kan være en upartisk eller klok iakttager av mennesket uten å betrakte det fra den fordelaktige stillingen vi ville kalle frivillig fattigdom», skriver Henry Thoreau i boka Walden fra 1854, en bok omhandlende Thoreaus opplevelser fra hans to år i ensomhet, i en selvbygget hytte ved Walden-sjøen i Massachusetts. Han forklarer videre at «I went to the woods because I wished to live deliberately, to front only the essential facts of life, and see if I could not learn what it had to teach, and not, when I came to die, discover that I had not lived.» Vi skal ikke her fremstille en biografisk avhandling om Thoreaus liv og virke. Men vi lar disse ord innlede noen tanker omkring skogene, og hva i dem som opp igjennom har fått så mange menn og kvinner til å oppsøke dem i ensomhet.

Av Ivar Sagbakken

Essay: Språk og geni

I et drøyt århundre har det i vestlig åndsliv vært et sterkt eksplisitt fokus på språk. At språk er viktig har man alltid visst, en viten som har vært styrende for tenkning og handling som noe selvfølgelig, så når man med økt intensitet det siste århundret begynte å reflektere og problematisere om språket som om det var blitt noe fremmed kan dette tolkes som et symptom på språkets forfall.

Befolkningskrisen – en kommentar

De refleksjoner Kjell Brevik bringer til torgs i teksten «Om ei budstikke, befolkningsvekst og ansvarsbevissthet»om overbefolkning når det gjelder eget ressursgrunnlag er ikke bare viktige, de er avgjørende. Avgjørende for både menneskelige livsvilkår her på jorden, men og avgjørende for alt liv på jorden, ettersom menneskets gjøren og laden får konsekvenser for stort sett alle økosystemer som inngår i det kompleks vi oftest kaller natur.

Av A. Viken 

Cave of Forgotten Dreams (Die Höhle der vergessenen Träume) – Werner Herzog

Når årets første virkelige vårsol begynte å bringe Trøndelag tilbake til liv, klarte to gode venner å dra meg ut av min trygge huletilværelse for å lure meg med på filmfestivalen Kosmorama og visningen av den nylanserte dokumentaren Cave of Forgotten Dreams (Die Höhle der vergessenen Träume) av den sagnomsuste regissøren Werner Herzog.

Av Kjell Brevik

 

Frihetens grenser

Ordet frihet er i ferd med å endre klang. Vel har vi aldri snakket mer om frihet enn i dag, men samtidig skrives det om «frihetens forvandling» og brukes uttrykk som «pervertert frihet». Olav H. Hauge skriver i dagboka si i 1968, førti år før spørsmålet nå stilles på nytt: «Var det dette dei meinte med fridom? Fridom til å gjera det som sviv deg. Var det ikkje å frigjera dei store, gode kreftene i deg, du meinte? Jau, det var sikkert det. Men ikkje fridom til å gjera alt. Då kjem du til same standpunkt som Nietzsche. Det held ikkje.»

Av Per Bjørn Foros, leder og fagansvarlig for Rørosseminaret, opprinnelig holdt som innledningsforedag for Rørosseminaret i 2010 

Kunnskapens endepunkt – Charles Upton

Vi presenterer her Charles Uptons «Kunnskapens endepunkt» fra hans Knowings: in the Arts of Metaphysics, Cosmology and the Spiritual Path (2008). Her får vi et innblikk i hvordan vår tids utfordringer kan se ut fra et esoterisk perspektiv, der en vesentlig oppgave er å transformere Kunnskap til Væren.

Grizzly Man – mannen som søkte villdyret og fant livet, meningen og døden

Grizzly Man er en dokumentar om Timothy Treadwell, amerikaneren som satte i gang sin selvbestaltede misjon for å beskytte grizzlybjørnen, levde så nær bjørnen noen noensinne har gjort i nyere tid gjennom 13 somre i Alaska, for så å oppleve å bli spist levende av det dyr han elsket over alt, sammen med sin kjæreste.

Av A. Viken

Fem år som bonde i Chile blant oliven og hester

I år 2003 dro jeg fra Norge til Valle del Huasco (Huascodalen) i Chile for å virkeliggjøre det mangeårige ønsket om å skape en olivenfarm. I løpet av fem sammenhengende år i en fattig del av Chile fikk jeg satt sammen en komplett produksjonslinje av oliven og olivenolje fra jord til egen prosessering og utsalg. Underveis kom jeg også til å holde hester, noe som begynte som en rein redningsoperasjon av noen sultrammede hester. Først i år 2008 vendte jeg tilbake til Norge.

KV vil fremover publisere René Jimenez Bakkes enestående historie som både formidler kunnskap, erfaringer – et sant og opplevd eventyr, gjennom hans egne bilder og ord i tre deler.

VREDENS MAGIKER OG TIGRENES GULL – Et bokbål

Universets klokke viste 23:59, og nok en gang hadde magikeren latt alle bøkene sine prøves ved ilden.

Av Jo Hammerstad 

Apokalyptisk likegyldighet eller funderinger i en undergangstid

Undergang, apokalypse, tilskrives gjerne religiøse dommedagsprofeter, men troen på den fremgangsrike fremtiden er generelt ikke spesielt stor om man ikke støter på de som tjener godt på å hevde fremtidsoptimisme. Hele spekteret fra taxisjåføren til akademikeren er med, selv om perspektivene og utgangspunktene er ganske så forskjellige. «Dumhetens tidsalder» skriver Nina Witoszek i Aftenposten.

Av A. Viken

Ufullendte vers, skisser og delsetninger – Edda d.y.

Ord og skisser med et anspråksløst lyrisk-ekspressivt innhold fra kunstneren Edda d.y. for KULTURVERK 

På tvers av Canada med tog – en reise med sjelen

En reise på tvers av et kontinent, fra vestkysten til østkysten av Canada, med alle sanser tilstede – en reisekildring i ord og bilder.

Av Oda Omholt 

Befolkningspolitikken og vekstens grenser – det glemte aspektet av Bredo Berntsen

Nylig kom en av veteranene innen miljøvernet, professor Jørgen Randers, med et viktig utspill.[1] Han ga, som fremtidsforsker ved Institutt for offentlige styreformer på BI, uttrykk for at Norge nå bør ha som politisk mål å redusere befolkningsveksten. Slike tanker har merkverdig lenge vært politisk ukorrekte – eller bedre – noe som få har snakket om. Klimakrise, forurensninger, oljeutslipp, støy, «monstermaster» og trusler mot artene i det norske landskapet er jo daglige og hyppige tema med høy temperatur i den norske miljødebatten. Men lenge har det å koble miljøkrisen til den voksende befolkningen vært merkelig fraværende, ja, nærmest tabubelagt.

Av Bredo Berntsen, statsviter og bl.a. forfatter av referanseverket Grønne linjer : natur og miljøvernets historie i Norge og medforfatter til Norsk natur – farvel? : en illustrert historie

Slåttekurs på Ryghsetra – Bevaring av biologisk mangfold og kulturlandskap i praksis

Naturvernforbundet i Buskerud inviterte for 18. gang til slåttekurs på Ryghsetra og to KULTURVERK-medarbeidere bestemte seg for å delta. Der fikk man oppleve et sterkt og engasjert miljø som var opptatt av det jordnære og praktiske naturvernet, og det å opprettholde tradisjonelle og naturvennlige teknikker.

Av A. Viken 

I kamp mot monstermaster – på tur med Hardangeraksjonen

Etter i lengre tid å ha fulgt Bevar Hardanger og den senere Hardangeraksjonens kamp for det unike natur- og kulturlandskapet i Hardanger, bestemte KULTURVERK seg for å gå fra ord til handling og ta del og bli med opp i fjellene. Det var alt annet enn bortkastet.

Fremtidens Norge

Hvordan forestille seg fremtidens Norge i 2030? Visjon ellere dystopi? Se for deg et Norge etter oljeøkonomien, med de utfordringer og de muligheter det innebærer. Kanskje er enden på en epoke en god begynnelse på en bedre tid.

Kronikken ble skrevet i sammenheng med BTs utlyste kronikk-konkurranse. Kronikken skulle ta for seg Norge i fremtiden, nærmere bestemt 20 år fra nå. Oppgaveteksten hadde visse kriterier, noe som gjenspeiles i teksten ved at det ikke etterlater nok rom til å gå dypere inn på de viktigste emnene.

Av Eirik Hordnes

 

  • Daniel L. M.

    Jeg er veldig glad for Kulturverk.com – her kan jeg lese gode artikler som går i dybden og får leseren til å tenke og handle! Håper å bidra litt her selv etter hvert, men inntil da gleder jeg meg over bidragsyternes ekte engasjement og kunnskapstørst!

  • Redaksjon

    Takk for godord, Daniel. Når du kjenner skrivekløen og formidlingsstrangen blir uutholdelig så er det bare å sette igang, velkommen skal du være!

    Red.