Mot lysere tider? Jól og julehandel

Reisen rundt solen er fullført, vintersolverv – det er Jól. Solfesten, den opprinnelig førkristne julefeiring er her og solhjulet dreier mot lys. Snart vil familier samles over hele landet for å feire, feire hva da egentlig?

Lysfesten som Jól markerte, ved å betone livshjulet og syklusen for så vel livs som jordbane fra år til år, var viktig i en tid hvor felleskap betød alt på liv og død. Hvor samklang med naturen ikke var et utrykk for nyåndelige luftigheter, men en livsnødvendighet for overlevelse hvor man ikke tok tilværelsen eller hverandre for gitt.

I dag er det for de fleste i landet andre saker som betyr mest, det vil si om man legger prioritering og ikke eventuelle innerste ønsker til grunn. Den såkalte kjøpefesten (det er uklart hva som feires) har nådd nye rekorder, nærmere 50 millarder (!) bruker nordmenn på julehandelen i år – noen form for bevissthet omkring forbruk og naturbelastning finnes ikke.  Hvilket ikke er å undres over ettersom man har fratatt individ og samfunn ansvaret for nærnaturen, erstattet miljøengasjement med uforpliktende CO2 snakk, men ennå mer vesentlig, man fremelsker forbruksvekst.  Norges Bank har signalisert at de vil senke renten ytterligere, ene og alene for å holde nordmenns kjøpekraft ved like, alle floskler fra regjeringshold om miljøhensyn og humanistiske verdier faller paddeflate.  Det er materielle verdier som samtidens sivilisasjonen er tuftet på, det er disse verdiene som fremmes i fremste rekke i den pågående krigføring hvor Norge deltar ivrig i den globale krigen for markedets rett, hvor blod veier mindre enn olje. Man skal helst ikke ta opp slikt i juletider, da blir man tolket som negativ, nærmest asosial, for man skal jo ikke ødelegge gleden ved den kollektive fornektelsen. En glede som må kjøpes for dyre dommer hvert eneste år, virker ikke spesielt overbevisende, så er og julen tiden hvor ensomheten er størst blant de som ikke er en del av kjøpefesten eller den store konsensus omkring vår vindunderlige nye verden, de som har falt utenfor som man sier så fint. Dette er høytiden for familiekriser – og konflikter når nye tragiske høyder mens Glade jul toner ut mellom bakkar og berg. Medmenneskelighet handler om å vise omtanke for mennesker i vår nærhet, ikke om gode forsetter og tanker, de varmer lite på julaften.

Men det finnes unntak, det finnes de som søker det ekte fellesskapet i juletiden, de som finner tilfredshet i kjærlighet og omtank e for sin nærmeste, og de som hjelper de som har det vanskelig i den tiden som forsterker våre følelser på godt og vondt.  Det finnes og de som nyter denne tid i stillhet, ettertanke og takknemlighet, som priser livets og naturens under, og som stiller seg til rådighet for dette under. Som i kraft av seg selv kjenner tilhørighet og forpliktelse til et større alt, det levende som omgir oss, og det mystiske og uutgrunnelige kosmos som vi kan betrakte i stille nattetimer utfolde seg før den livgivende sol igjen står opp og skjenker en ny dag. Jo, man kan nyte med god samvittighet fellesskap, familie, god mat og livet selv, men man kan aldri som ta fri fra ansvaret som menneske og naturvesen. Det påligger oss alle. Julens hellighet ligger i det, livssyklusen, livet som fødes der det gamle dør, slik Balder ofres, slik all kamp for noe av verdi krever sitt offer, for siden å gjenoppstå som kraften og forutsetningen for neste syklus. I begrep blót, ligger begrepet offer, ikke bare som passivt tegn, men som viljeshandling. Feiringen og festen handler ikke om tilfredsstillelse av egoets lyster, men om å vise takknemlighet og menneskelig gavmildhet. Så la julefreden etterhvert senke seg i heimen, i hjertet, ta deg tid til stille ettertanke, og like viktig- omtanke for dem og det som har varig betydning, i takknemlighet, kjærlighet og glede.

Fra Voluspå

Hittast æser
på Idavollen,
um leide lindorm
dei lenge talar,
legg seg på minne
lagnads-burdar
og Fimbul-tys
forne runer.

Då mun atter
undersame
tavlur av gull
i graset finnast,
som dei åtte
i upphavs-tidi.

Då mun åkrar
usådde vekse.
Ilt mun batne,
Balder han kjem.
Hòd og Balder
bur på tufti
i valtiva-ve.
Vita de enn eller kva?

 

Det går mot lysere tider, god jól fra oss

Redaksjonen

 

Anbefalt lesning: Jula – Eit forstørringsglas i våre liv