Unngå de skadelige hormonhermerne – Hormonsjekk.no

Hormonforstyrrende kjemikalier i kosmetikk- og pleieprodukter, deriblant parabener som en kan ha hørt om, men også mange andre stoffer, påvirker menneskekroppen på et svært ugunstig vis. Oppdatert: Nå kan du laste ned en hormonsjekkapp til både Android og Iphone!  

Av Oda Omholt 

Det er ikke en lite imponerende mengde produkter folk her til lands smører, dusjer, gnir, peeler, kurer og dekker seg med for sin skjønnhets og velværes skyld. At store deler av disse nå til dags for mange helt uunnværlige kremene, såpene, sminkene og vindunderkurene er fullstendig unyttige og heller et symptom på en nærmest pervers overflod som får folkeslag med for mye penger til å finne på behov de ikke har, er en sak i seg selv. At det er sjelelig skadelig med konsumkultur har mange regnet seg til, men at disse ovenfornevnte pleieproduktene også kan være helt direkte fysisk skadelige er det dessverre ikke mange nok som er klar over.  Fire av ti vanlige kosmetiske produkter inneholder av i dag hormonforstyrrende stoffer. Forhåpentligvis blir det færre, og ikke flere med tiden. 

Forbrukerrådet jobber for at bruk av alle slike hormonforstyrrende stoffer i kosmetikk- og pleieprodukter skal forbys, og det med god grunn. I et svært informativt, nyttig og viktig verktøy kalt «Hormonsjekk» lar de forbrukerne søke på produktnavn og se om de inneholder hormonhermere, slik at man dermed kan styre unna disse skadelige produktene og heller velge et sunnere alternativ.

Ingen slipper unna hormonhermernes potensielt skadelige effekt. Forbukerrådet opplyser: «Disse stoffene kan påvirke hormonsystemet vårt, og føre til tidlig pubertet hos unge jenter, misdannede kjønnsorgan på guttebabyer, dårlig sædkvalitet hos menn og økt risiko for testikkelkreft. Selv om et produkt kan inneholde svært små mengder av et stoff, kan det i kombinasjon med andre tilsvarende mengder likevel ha skadelig effekt.»

Dette er et viktig verktøy, absolutt aller mest for familier med barn og ungdom, da disse vil kunne påvirkes mest, men ettersom stoffene påvirker også den voksne delen av befolkningen på et svært uheldig vis, bør alle være svært varsomme med hvilke produkter de benytter seg av i sin daglige pleie. Det finnes bedre, mer miljø- og helsevennlige alternativer, og alle har mulighet til å kutte ned på forbruket og stemme med kronene sine på de produktene de velger å kjøpe.

Forbrukerrådet har også laget en egen app til iPhone med dette verktøyet, hvor man i tillegg enkelt kan scanne strekkoden på emballasjen og få informasjonen raskt og enkelt opp. Last appen ned her. Applikasjonen vil bli tilgjengelig for androidtelefoner på nyåret 2012.

De fire verste stoffene er parabener som brukes som konserveringsmiddel i produker, og forekommer i former som propylparaben, buthylparaben, isopropylparaben og isobuthylparaben. Se etter disse på innholdsfortegnelsen på produktene du har hjemme, og søk i Hormonsjekk for å være sikker, da ikke alle de hormonforstyrrende stoffene er parabener, men har ganske intetsigende kjemiske navn slik som ethylhexyl methoxycinnamate. Selv produkter som skryter på seg å være naturlige osv. har vist seg å inneholde disse stoffene. Det beste du kan gjøre, opplyser Forbrukerrådet, er å velge svanemerkede produkter; de tar hensyn til helse og miljø generelt, og vil heller ikke inneholde hormonforstyrrende kjemikalier. Svanemerket er nok i Norge din beste garanti for at du gjør det rette valget.

Hormonsjekk.no 

Nedlastning for Android 

Relatert

Oikos – Økologisk Norge kampanje mot E-stoffer

  • Daniel LM

    Enda bedre: Kjøp produkter som ikke er testet på dyr, se listen her http://www.dyrevern.no/kampanjer/dyretesting

    Da sikrer du at du kjøper produkter som er bra for deg og ikke skadelig for dyr.

  • KLF

    Hei,
    Vi ser at du er opptatt av tryggheten i norske kosmetikk- og hygieneprodukter. Følg linken for mer informasjon: http://www.klf.no/?itemid=1766
    Nederst i artikkelen kan du og lese hva professor Tore Sanner, nestleder i EU’s vitenskapskomité for forbrukersikkerhet sier i en kronikk i Dagbladet 10. november 2011.
    Hilsen Kosmetikkleverandørenes Forening KLF

  • Kjell

    Et særdeles viktig tema, Oda! Det går faktisk ikke an å terpe for mye på dette. Jeg har lagt merke til at fokuset på hormonhermere og tilsvarende i kosmetikk har økt betraktelig denne høsten. Det er selvsagt lovende, men likevel ikke imponerende da organisasjoner som Grønn Hverdag har arbeidet for å bevisstgjøre folk i en årrekke. Men kanskje høster de nå fruktene av sitt strev?

    Jeg vet at du ikke er av den ensidig menneskesentrerte typen, Oda, men, som Daniel LM er inne på, forsvinner et annet viktig poeng i teksten din, nemlig at vår tids “hyperhygiene” har fått og får enormt uheldige konsekvenser for natur og miljø, inkludert dyrelivet. Dette er en kjensgjerning, men jeg nevner det uansett. All den driten folk smører inn kroppen med forsvinner til syvende og sist ut i omgivelsene. Å velge miljøsertifiserte hygieneprodukter og miljøvennlig kosmetikk er derfor et valg som er av stor betydning for folk og fe og vatn. Jeg skriver dette fordi helse- og livsstilsspaltene har en lei tendens til å overfokusere på nettopp den jålete nordboeren som velger å vandre omkring som en giftcoctail. Men det handler selvsagt om bevisstgjøring. Et sted må en positiv utvikling begynne!

    Daniel LM: Jeg er fullstendig enig i det du påpeker, men min erfaring er at en god del kjeder som påberoper seg å være dyrevennlige faktisk selger produkter som, selv om de heldigvis ikke har blitt injisert i dyr, langt ifra er menneske- og miljøvennlige. Forhåpentligvis har dette bedret seg med årene, men det hele fremstår plutselig som ganske meningsløst siden stoffene som da går i sluket eller i bekken til slutt kan påvirke dyrehelsen.

    Ellers vil jeg vise til Naturskyddsföreningens aktuelle kampanje “Rädda mannen!”:

    http://www.naturskyddsforeningen.se/natur-och-miljo/miljogifter/radda-mannen/

  • Daniel L. M.

    Helios selger så og si utelukkende produkter som er bra for oss, bra for naturen og ikke testet på dyr. De fleste av produktene er fra produsenter fra land der det har vært mye større fokus på stoffer som omtales i artikkelen (blant annet engelske, amerikanske og tyske). Det er vanskelig å forestille seg hvorfor de store i denne industrien fortsatt holder på slik de gjør når man ser at mindre produsenter klarer å lage gode produkter. Derfor er jeg glad for at Oda postet dette og jeg ville bare utdype det litt for å sette fokuset på de som ofte må betale for vår etterspørsel etter slike produkter.

  • Oda Omholt

    Takk for kommentarer med viktige momenter, Kjell og Daniel! Dyrevennlighet er absolutt et viktig kriterie å ta i betraktning når man gjør innkjøp av de produktene man behøver. Som eksempel har svanemerket ikke strengere krav til dyrevennlighet enn hva norsk lov definerer, men som Kjell så korrekt bemerker er det et helt livsløp man må ta hensyn til når man skal vurdere hvor skånsomt et produkt er. Miljøsertifiserte produkter er i så måte det som vil være mest dekkende for å være skånsomt i ressursbruk, for omgivelsene og ens egen og andres helse. For egen del veier dette tyngre enn om produktet ikke er testet på dyr, men er et unødvendig produkt (forfengelighetsprodukter), er miljøskadelig (ikke-nedbrytbare kjemikalier som skader omgivelsene, overdrevent materialforbruk osv.) eller inneholder ikke særlig helsevennlige stoffer (parabener, parfymer, sterke kjemikalier mm.).

    Selv holder jeg meg til det absolutt minimale når det gjelder baderomsprodukter, og er svært bevisst i mine valg når jeg først kjøper noe. Det beste valget er som oftest å la være å kjøpe noe, dernest kommer kvalitetsvurderingen. Som Daniel nevner vil Helios og lignende forretninger alltid ligge milevis foran andre butikker når det gjelder strenge krav for produktene de fører, og er naturlige steder å gå om man ser etter noe. Apotek vil også føre en del produkter med diverse sertifiseringer slik som svanemerket. Som nevnt, betyr det personlig mer med miljø- og helseskånsomhet enn at det kun ikke er testet på dyr, men om man kan få det hele i en pakke er det selvsagt prima. Det er en selvfølge å stille seg kritisk til testing på dyr når forbruket av kosmetikk o.l. i dag ikke engang er av nødvendighet, slik man i visse tilfeller kan argumentere at det er i legemiddelproduksjon og i forskningen, tross store unødvendigheter i de gigantindustriene også.

    Takk igjen til begge for gode innspill. Som Kjell sier, man må begynne et sted i bevisstgjøringen av forbrukerne, og det mest virkningsfulle første steget er å appellere til egeninteressen (uten å appellere til det overforbrukende egoet), deretter følger forhåpentligvis også det vi her har snakket om.

  • Kirsti

    God sak, og et viktig tema dere tar opp her. Forstemmende at bransjen ikke tar problematikken på alvor og lytter til forbrukerne, fremfor å forfekte en arkaisk tilnærming til sine kunder der de mener at de selv har rett, åkke som. Jeg tar ikke sjansen på å smøre inn meg eller mine med denne dritten.

  • Redaksjon

    Til KLF:

    At dere følger forskriftene antas som en selvfølge, men forskrifter betyr ikke det samme som at farlige bi-virkninger ikke finnes, og at Norges befolkning skal fungere som forsøksdyr i et kommersielt “eksperiment” hvor konsekvensene ikke er klarlagt (de negative konsekvenser av homonforstyrrende stoffer på dyr har man allerede konstatert) finner vi dypt umoralsk. Det finnes litt informasjon om status på forskningen omkring disse stoffene her:

    http://www.miljostatus.no/tema/Kjemikalier/Noen-farlige-kjemikalier/Hormonforstyrrende-stoffer/

    At næringer som først og sist selvsagt tenker profitt skal fungere som referanse og korrigør for egen virksomhet, er det ikke bare naivt å tro, men direkte dumt. Derfor er det positivt at oppegående forbrukere nå tar saken i egne hender så får bransjen følge etter, eller risikere å tape fortjeneste.

    Det finnes alternativer ogt flere produsenter fjerner nå disse stoffene grunnet oppmerksomheten omkring dem. Det viser at forbukermakt virker og er kanskje den eneste virksomme makten på grasrotnivå i dagens Norge.

    Ja Kirsti,

    det er et sjansespill å benytte seg av stoffer i det daglige man selv har begrenset kjennskap til. Man kan egentlig sette spørsmål ved behovet for de mange kosmetikk- og hudpleieprodukter overhodet, men et godt sted å begynne er at man kun benytter seg av produsenter som tar forbrukere og miljø på alvor.

    Red.

  • Kjell

    På radioen her om dagen hørte jeg en diskusjon som kretset rundt “coctail-effekten” knyttet til alle de kunstig fremstilte stoffene som hoper seg opp i natur, dyr og folk, og som det visstnok blir produsert 500 millioner tonn av i året på verdensbasis. Programmet på P2 var et opptrinn til Stefan Jarls dokumentar “Underkastelsen” som ble sendt på fjernsynet samme kveld:

    http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/827407/

    Dokumentaren kan virke både motiverende og demotiverende, alt ettersom. Dette er ikke lystig underholdning, men likevel vesentlig for i det hele tatt å påvirke opinionen til å kreve omfattende endringer. Vi lever i tilsynelatende friske og rene omgivelser, men utsettes nesten hele tiden for stoffer vi vet lite eller ingenting om. Og i blodet vårt finner vi rester av etterkrigstidens verste pesticider. Selv etter at de i teorien er nedbrutt i naturen. Noen forskere i dokumentaren kan virke mer “sympatiske” enn andre, men alt i alt er de alle enige om én ting: Gjort er gjort. Det er kanskje allerede for sent. Men nå må det uansett handles. Men som så mange andre gamle og nye miljøsynder er dette et globalt problem og kjemikalier spres med vind, vann, mat, alle mulige varer o.s.b.