Genetisk mangfold garanti for bærekraftig jordbruk

Rapporten  «Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge», utført av Fridtjof Nansens Institutt (FNI), ble nylig sluppet. Den konkluderte med konkrete anbefalinger for å sikre lønnsomhet og overlevelse for et jordbruk som tar vare på biomangfoldet.

Rapporten som FNI nylig har sluppet gir en grundig gjennomgang av utfordringer og problemstillinger knyttet til jordbruk og bevaring og utvikling av det genetiske mangfoldet innen primærnæringene. Som så mye annet i samtiden er også dette et økonomisk spørsmål og krever målrettede tiltak for å kunne oppnå de riktige løsninger.

Det understrekes og hvor viktig mangfoldet i plantefloraen er for matvaresikkerhet og matvareforsyning i en verden preget uro, konflikter og befolkningseksplosjon, hvor monokultur og industrielt jordbruk er mer sårbart for klimaendringer og plantesykdommer.

Interessant er og vektleggingen av bønders leve- og arbeidskår som en forutsetning for et bærekraftig og fremtidsrettet jordbruk og rapporten hevder:

 

Det ser ut til å være stor grad av enighet blant alle parter om at  disse

elementene av bønders rettigheter er viktige i Norge:

1. Retten til å ta vare på sine egne såvarer på gården, og bruke og

videreutvikle sortsmangfoldet etter eget ønske, samt til å bytte såvare

seg imellom og å selge såvare som ikke er beskyttet med

planteforedlerrettigheter, forutsatt at plantehelsehensyn og

såvarekvalitet er ivaretatt.

 

2. Tiltak for å ta vare på kunnskapen knyttet til sortsmangfoldet og å

videreutvikle denne

 

3. Retten til å bli kompensert for merkostnadene ved å ta vare på

plantemangfoldet for fellesskapet og kommende generasjoner og

tiltak for å støtte dette arbeidet

 

4. Retten til å delta i beslutningsprosesser knyttet til sortsmangfoldet.     

 

Rapporten tar og tak i problematikk tilknyttet EØS avtalen og behovet for en tydelig grensegang mot EU-direktiver og unntak fra EØS-avtalen som er vitale for å opprettholde og utvikle mangfoldet i norsk jordbruk. Det legges ikke skjul på at hensynet til plantevern er viktigere enn tilpasning til EU/EØS.    

Tradisjon og tradisjonell kunnskap vektlegges som en vesentlig faktor for et naturvennlig landbruk, da flere av de tradisjonelle metodene for landbruk opprettholder artsmangfoldet til forskjell fra konvensjonelt industrielt jordbruk:

 

Alt i alt ser vi at det er mange miljøer i sving for å ta vare på og videreføre den tradisjonelle kunnskapen knyttet til matplanter, noe som bidrar

til å realisere bønders rettigheter på dette området. Men svært mye

gjenstår og det mangler en systematisk og samlet plan for hvordan den

tradisjonelle kunnskapen skal reddes og videreføres. Nyttige virkemidler

ligger klare, og apparatet er på plass til å sette i gang målrettet arbeid på

dette området, men de nødvendige midlene mangler. Hvorvidt disse

midlene vil bli stilt til rådighet, er avhengig av politiske prioriteringer.

 

Anbefalinger:

4. Norsk genressurssenter anbefales å utvikle en samlet strategi for

arbeidet med tradisjonell kunnskap som grunnlag for søknad til

Landbruks- og matdepartementet om støtte. Som ledd i arbeidet med

strategien anbefales Senteret å formidle hvorfor denne kunnskapen er

viktig, hva den kan bidra med og hva som skal til for å videreføre

den.

 

5. Alle involverte parter anbefales å vurdere hvilke tiltak de kan treffe

for å bidra til økt bevissthet om betydningen av tradisjonell kunnskap

for bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet, for

entreprenørskap på gårdene og hvilken kulturskatt denne kunnskapen

representerer. Kampanjer, seminarer, mediautspill og lignende er

aktuelle kanaler.  

 

Bønders rett til å influere sin egen hverdag og ta aktiv del i styringen som del av en virkelig og konkret demokratisk prosess som ikke er toppstyrt vies og stor oppmerksomhet, og det er å håpe at disse anbefalingene tas på alvor av de berørte parter:

 

12. Biomangfoldbønder av alle slag anbefales å slå seg sammen i et

nettverk, et lag innenfor en eksisterende organisasjon eller i en egen

organisasjon. Dette vil gjøre det lettere å oppnå deltakelse i

beslutningsprosesser, fremme sine interesser og bedre

informasjonsflyten blant disse bøndene.

13. NordGen anbefales å opprette en observatørstilling i styret for

biomangfoldbønder og å legge tilrette for deltakelse av

biomangfoldbønder i arbeidsgruppene.

 

14. Bondelaget og Småbrukarlaget anbefales å invitere Oikos sammen

med Biodynamisk forening til å utvikle en felles strategi for neste

jordbruksoppgjør med tanke på å etablere en målrettet

incentivstruktur for bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfold i

matplanter i aktivt jordbruk

Rapporten kan lastes ned her

 

Relatert   

Slåttekurs på Ryghsetra – Bevaring av biologisk mangfold og kulturlandskap i praksis

Lokalmatseminar – fremtidens landbruk er foredling

Biologisk mangfold – et begrep, ikke bare et uttrykk for festtaler

Matstreif – norsk matfest

Norge, det nye matlandet?

  • Kjell Brevik

    En rapport som får meg til å smile innvendig, selv om det bare er et dokument og selv om svært mye gjenstår! Denne lanseringen fikk meg til å huske Naturvernforbundets rapport “Vern av truga artar og vegetasjonstypar i jordbrukslandskapet” (http://naturvernforbundet.no/imakerdata/f/1/27/56/7_2401_0/Truga_artar_og_vegetasjonstypar_publiseringsversjon_erik_solheim.pdf) fra vinteren 2008/2009. I føreordet skriver Erik Solheim bl.a.:

    “Det er norsk politikk å stanse nedgangen av den biologiske rikdommen. Men det har
    ikkje komme noko større nytt og konkret initiativ frå styresmaktene om naturvern på norsk
    land sidan stortingsmeldinga om nasjonalparkplanen i 1992 og suppleringa av Verneplan for
    vassdrag i 2004. Kulturlandskapet har stor sympati, men livet der forvitrar under inngrep,
    vanstell og gjengroing.”

    SABIMA har kommentert flere viktige momenter i landbruksmeldinga, bl.a. dette med produksjonskravet som har vist seg å være et tveegget sverd da det til tross for fokuset på bruk av lokale ressurser til matproduksjon og stell for å unngå attgroing i mange tilfeller har ført til biologisk utarming… Hverken total brakklegging eller biologisk fattig og sårbar mark er gunstige scenarier.

    “Brekk tar et løft for biomangfoldet i kulturlandskapet”: http://www.sabima.no/sider/tekst.asp?side=958