Matvaresikkerheten truet – NATO advarer

NATO advarte allerede i 2008 om global matmangel og økende matvarepriser som årsak til krig, nød og ustabilitet og at matvaresikkerhet bør prioriteres for å fremme global stabilitet.

I en tid hvor Nationen i dag konstaterer at 6200 landbruk er lagt ned de siste 6 år under nåværende regjering og stadig flere står for tur, så uttrykker NATO på sin side stor uro for nettopp økende matmangel og stigende matvarepriser globalt:

Det er for tiden en tendens som savner sidestykke, til økende matpriser og importregninger i de fattigste landene, koblet med minskende matlagre. Dette har skapt mange politiske, sikkerhetsmessige, humanitære, sosioøkonomiske og utviklingsrelaterte utfordringer – helt bortsett fra de umiddelbare sultbehov.

De stiller opp disse punktene som hovedutfordringer:

De viktigste, umiddelbare utfordringer omfatter:

  • utbrudd av matrelaterte protester og usikkerhet
  • økende matusikkerhet med flere tilfeller av akutt underernæring som krever kriseintervensjon;
  • økede kostnader for matimport, mathjelp og matassistanseprogrammer, og
  • nasjonale regjeringers bruk av priskontroller, eksportforbud og fjerning av importavgifter.

Interessant å merke seg at NATO ser begrenset frihandel som en viktig utfordring og problemstilling i og med siste punktet (les artikkel her).

Landbruksminister Lars Peder Brekk ser problemet, men ser ikke potensialet eller viktigheten av i økt matvareproduksjon i Norge tross NATOs advarsler. Og regjeringen vil ikke satse på økt selvforsyning for å redusere presset på det globale matmarkedet, men heller satse på u-hjelp slik alle foregående regjeringer har gjort de siste 40 år, samtidig som verdens befolkning vokser eksplosjonsartet.

Bondelaget og Småbrukarlaget tar problemet på alvor, selvsagt grunnet at det ligger i næringens interesse, men ikke mindre riktig og viktig for det. De advarer mot nedbyggingen av Norges selvforsyningkapasitet og tilbakegangen i bønder og landbruk.

Lederen av Smårbrukarlaget repliserer til Brekks påstander i Nationen:

– Vi har lyse somrar som gir svært gode bær og grønsaker, store beite- og utmarksressursar og svært gunstige vilkår med tanke på å unngå sjukdom på dyr og avlingar. Naturvilkåra er gode og potensialet for auka produksjon er stort. Det einaste det står på er politisk vilje.

Bondelagets leder Nils T. Bjørke konkluderer:

– Vi ventar framleis at regjeringa minst vil ha som mål å behalde dagens sjølvforsyningsgrad og dermed auke matproduksjonen i takt med folketalet. Ved å la produksjonen halde tritt med folkeveksten bidreg vi iallfall ikkje til å forsterke utfordringane verdssamfunnet står over, sier Bjørke til Nationen.

I mellomtiden kan man konstatere at det finnes minst syv milliarder mennesker på kloden og vi blir raskt flere, faktisk 16–18 millarder innen dette århundrets slutt gitt samme vekst (les artikkel i Morgenbladet).

 

Relatert

Befolkningskrisen – en kommentar

FN – rapport konkluderer med at økologisk jordbruk kan øke avkastning fra jordsmonnet med 100%

Nyliberalt dukketeater – Jordsmonnet ofres globalt i skyggen av klimaendringer og forbruksvekst

Fellesskap nytter – Markens grøde kommer ikke fra butikken

SPIS SØRLANDET – et skritt mot en bedre matkultur

Skriv under på opprop for norsk landbruk