SANNHETEN OM KUNSTGJØDSEL

Levende, fruktbar jord for matproduksjon kommer gjennom humuspleie, altså vedlikehold av de levende organismene i jorda. Jorda inneholder et uoverskuelig mangfold av levende organismer, fra de minste mikro-, til de større mezoorganismene, i sin helhet kalt edafon. Enkelt sagt starter edafon først en nedbrytingsprosess i gjødsel og planterester. Før de organiske emnene har blitt løst opp i sine enkelte molekylære bestanddeler inngår de i humusoppbyggende prosesser.

Av Dag Hauffen, bonde og initiativtager til prosjektet Verdisamvirke (www.verdisamvirke.no)

Gjennom de humusdannende organismenes aktivitet bygges organisk stoff og mineraler sammen til nyttige humuskomplekser. Dette viser seg i at jorda får såkalt grynstruktur. Grynstruktur er et kjennetegn på ei jord som er robust overfor variasjoner i vær og klima. Den evner å drenere overskudd av vatn uten at næringsstoffene vaskes ut. Den gir også robuste planter som utvikler dype røtter. Plantene får bedre tilgang til næring og klarer seg bedre i perioder med underskudd av vatn.

Humus blir ofte snevert definert som jordas innhold av organiske stoffer. Dette leder ikke tankene mot de forholdene som gjør at humus er vesentlig for god jord – mot de forholdene som gjør at humus til syvende og sist er livsgrunnlaget for alle samfunn som ikke baserer seg på jakt og fiske alene. Vi kan ha ei myrjord som stort sett kun består av dødt organisk stoff. Eller vi kan ha ei kunstgjødseljord, fattig på edafon, med et minimum av humusoppbyggende organismer. Hverken myrjord eller kunstgjødseljord evner å ta vare på næringsstoffene. Materialer som har blitt til overs fra avling og gjødsel brytes ned på en slik måte at plantenæringsstoffenne vaskes ut med regnvatnet.

Bruk av industrielt fremstilt nitrogen (kunstgjødsel) er ikke humuspleie. Anvendt på jord med intakt utviklet edafon endrer det vannløselige nitrogenet forholdet mellom de organismene som bryter ned organisk stoff og de som bygger opp humuskompleksene. Det oppstår en overvekt av nedbrytende organismer og prosesser. Den frigjøring av næringsstoffer som finner sted gir seg straks utslag i økt plantevekst. Derfor kan litt nitrogengjødsel, dvs. kunstgjødsel, på inntakt jord til å begynne med ha imponerende virkninger. Men humusnivået synker. Dette skjer langsommere i kjølige og tempererte soner, raskere i varme soner der livsprosessen har økt intensitet. For å holde avlingsnivået oppe må tilførselen av kunstgjødsel jevnt over økes etter hvert. I en del tempererte soner er jordas toleranse for kunstgjødsel allerede kollapset. Det er også gjort forsøk i varmere soner (Tanzania) som viser at jord uten bruk av noe kunstgjødsel produserer tre til fire ganger så mye mat som jord med kunstgjødsling. Men ingen ønsker vel at Afrika skal bli en konkurrerende matprodusent til USA og Europa?

For over 100 år siden ble landbruket ledet inn i en ond sirkel. Siden har milliardbeløp blitt satt inn i ørkesløs forskning på dette tilsynelatende geniale, men dødsviede kjemisk industrielle jordbruket basert på kunstgjødsel. Ensporetheten har hindret en nødvendig innsats for å utvikle det gamle bondejordbruket til et rasjonelt, moderne økologisk og biodynamisk jordbruk i stor skala. Ved denne oppgaven står vi ennå bare ved begynnelsen. Enkeltvise resultater når det gjelder oppnådde avlingsnivåer og produktkvaliteter viser altså mot betydelige utviklingsmuligheter, men det behøves målrettet utprøving og forskning for å øke sikkerheten vedrørende en del vesentlige spørsmål.

Johan Swärd, bonde på Brandbu (les artikkel her), har tidligere vært omtalt med lang artikkel i Dagens Næringsliv. Som en av få bønder i Norge bruker han bortimot kun kløver som gjødsel når han dyrker korn. I motsetning til industrielt jordbruk har han stabile avlinger uavhengig av økte nedbørsmengder. Årets regntunge sensommer på Østlandet er bare et eksempel på hans suksess. Praktiske, rasjonelle arbeidsmetoder må utvikles videre. At få ting vil lønne seg så godt som å utvikle et robust landbruk burde være innlysende. Dette vil gi mennesker et mer stabilt livsgrunnlag i kommende klimatiske og populasjonsmessige utfordringer. Kunstgjødsel, derimot, gjør oss mindre robuste og mer sårbare for nye «kriser». For plantene sitt forhold til jord kan vi bruke en analogi til pattedyr. Det gryende avkommet hos høyerestående organismer får sin første vekstmulighet gjennom en positiv parasittær situasjon til si livmor. På lignende måte befinner plantene seg i en art parasittært forhold til den jorda som de vokser ut av. Slik sett blir sammenhengen mellom matjordas helsetilstand og avkommets helsetilstand ganske innlysende.

Hvorfor kommer ikke sannheten om den langsiktige irrasjonaliteten i kunstgjødsel frem? Av årsaker vi ikke våger å gå inn på her holder det å påpeke at det ikke er en hemmelighet hvorledes flere børsnoterte, norske selskaper relatert til kjemiske jordbrukspraksiser får særbehandling i sentrale instanser. Foreløpig er et sunt og langsiktig landbruk derfor begrenset til en liten og ufarlig nisje av produsenter og forbrukere. Vi vil kjempe for at nisjen skal bli normen!

Jordbruket ivaretar en av de to arbeidsmåtene for materiell verdiskaping i samfunnet. Den andre ivaretar industrien. Men de produksjonsbetingelsene som gjelder for jordbruk på den ene siden og industri på den andre siden innebærer en radikal forskjell. Denne er så vesentlig at vi kan tale om en motsetning som mellom liv og død. Jordbruk dreier seg om å arbeide med levende emner og pleie av liv. Prosessene for tilblivelses av de objektene som kan dekke våre behov for mat og drikke er rett og slett livsprosesser. Gjennom en forståelsesfull pleie av dette sørger bonden for å oppnå de beste produktene. Ved vindyrking der kvalitet virkelig blir testet ut frembringer for eksempel biodynamiske metoder toppkvalitet.

Ved industriell virksomhet er betingelsene helt andre. De prosessene som fører til dekning av menneskers behov for døde ting er ikke livsprosesser, men verdiskapende prosesser som mennesket selv har formet ut. De emnene som danner grunnlaget for dette må enten være døde mineraler eller høstede produkter fra landbruket. Emner som skal inngå i industrielle prosesser må være mest mulig døde. Ellers er det ikke mulig å beregne prosessene slik at man oppnår en nødvendig kvalitetskontroll på produktene.

En erkjennelse av den prinsipielle forskjellen mellom landbruk og industri er nødvendig for å kunne se landbrukets muligheter og begrensninger. Med bevissthet om at det levende mangfoldet er jordbrukets eget livselement kan man lettere forutse konsekvensene når man tvinger landbruket til å tilpasse seg kjemiske og industrielt rasjonelle metoder i stedet for å stimulere det til å videreutvikle rasjonelle økologiske og biodynamiske metoder. Vi må legge mer vekt på livets prosesser og betingelser når vi nå planlegger hvordan landbruket skal kunne løse sine oppgaver i fremtiden. Den jobben tør vi ikke lenger overlate til semi-autistiske nyklassiske økonomer i institusjoner som jobber for særinteresser av varierende etiske motiver heller enn for et robust, langsiktig jordbruk.

 

Relatert

Fellesskap nytter – Markens grøde kommer ikke fra butikken

Kommentar: Jordbruket under proletariatets diktatur i skyggen av 1. mai

SPIS SØRLANDET – et skritt mot en bedre matkultur

Slåttekurs på Ryghsetra – Bevaring av biologisk mangfold og kulturlandskap i praksis

Nasjonal Økopark på Tingvoll

Biologisk mangfold – et begrep, ikke bare et uttrykk for festtaler