Fellesskap nytter – Markens grøde kommer ikke fra butikken

I det stille dukker flere og flere alternativer til det å få maten sin utelukkende fra kjedebutikkene opp som spirer fra jorden i Norge. Om man ser etter er interessen for kortreist, sporbar, fersk og gjerne økologisk mat ikke bare tydelig til stede, den er økende og mulighetene er mange for både de som vil dyrke jorden og de som vil kjøpe mat de kan ha et forhold til. Dessverre fokuserer massemedia utelukkende på kjedebutikkenes matvarepriser i en tid hvor vi bruker omlag 10 % av vår inntekt på mat til forskjell fra 50-tallets 50 %, og fokuset på matvarenes opprinnelse, smak, sunnhet for mennesker og natur og kulturelle betydning uteblir nesten totalt. Kortreist, sesongbasert kvalitetsmat kan spises uten at det behøver å spise opp lommeboken, bare man er villig til å se bortenfor kjedebutikkenes sterile verden og la maten få den betydningen den alltid har hatt og bør ha.

Av Oda Omholt

Bondens marked som det tidligere har vært skrevet om her på KULTURVERK hadde sin oppstart i Norge i 2003 etter inspirasjon fra særlig Storbritannias og USAs bevegelser. I Skandinavia er det andre tiltak for sunne matvarer som har hentet sin inspirasjon fra andre siden av dammen. København Fødevarefællesskab er en andelsforening som eies og drives av medlemmene, hvor foreningen sørger for innkjøp av sesongens økologiske, nærproduserte frukter og grønnsaker som selges til medlemmene for en billig penge. Medeierne kan ukentlig kjøpe en pose fylt til randen av godsaker, som oftest 6–8 kg totalt, til en lavere pris enn hva noen kjedebutikk kunne tilbudt for tilsvarende varer.

Foreningen som startet i det små med bare noen få medlemmer har nå vokst nærmest eksponentielt og har utvidet til seks avdelinger i København med mange hundre medlemsfamilier hver, og med åtte avdelinger under utvikling bare i København og oppstart i andre danske byer stopper nok ikke denne bevegelsen med det første. I 2008 var det rundt 15 mennesker i den spede begynnelse – i dag, tre år senere, har foreningen godt over 2000 medlemmer som igjen før sine familier, altså mange tusen byboere som tar del i et kjernesunt konsept som kun har positive ringvirkninger for helse, natur, lokaløkonomi, fellesskapsfølelse, med mer. Prisen er svært overkommelig og gjør økologisk frukt og grønt tilgjengelig for alle, et viktig poeng for unge uetablerte eller de som ikke har så mye å rutte med men fremdeles ønsker det beste jorden kan tilby. Et medlem betaler kun 100 kroner for en ukespose og er ikke pålagt å kjøpe en pose hver uke. I gjengjeld må man jobbe for foreningen i 3 timer i måneden, enten med varehåndtering, bestilling og avhenting fra bønder og produsenter, markedsføring eller avtaler med nye leverandører. Arbeidet er givende, variert og gir rike muligheter til å ta del i sitt lokalmiljø og bli kjent med lokale matprodusenter. Medlemmer i København sier de gjerne jobber for foreningen mer enn det som kreves av dem fordi det gir dem mening og glede i hverdagen.

I Norge har vi ennå ikke sett noe tilsvarende i noen av byene våre, men et annet svært likt konsept, andelslandbruk, har begynt å vise seg i landet takket være aktive initiativtagere. Andelslandbruk, på engelsk CSA – community supported agriculture, baserer seg på tre grunnprinsipper om driften; felles risiko om årets avling, men også felles avkastning, åpen dialog mellom bonde og forbruker, og en åpen og gjennomsiktig økonomi. En andelshaver betaler en årlig sum, for eksempel 1600 for en voksen person, og kan hver uke av året hente sesongens frukt og grønt direkte fra gården. Nærmere kommer man ikke maten om man ikke dyrker den selv! Fordelene ved andelslandbruket er de samme som Københavns fødevarefellesskap, i tillegg til at man har mulighet til å delta på dugnader og ta del i driften av gården om man ønsker det. Man finner sjelden mer meningsfylte helgeutflukter som har så lav terskel som å hjelpe til med gårdens vekster.

I Norge finnes nå tre aktive økologiske andelsgårder, og flere gårder rundt om i landet tar også i bruk abonnementsordninger for ukentlige leveranser av sesongens fødevarer. Øverland Andelslandbruk i Bærum var den første gården i Norge som begynte med andelslandbruk, siden kom Ommang Søndre i Løten og Århus andelsgård nord for Skien. Flere vil komme til om forbrukere som deg og meg aktivt viser vilje til å støtte gårder på dette viset. Med den økende dekningen Bondens marked har, og flere andelsgårder, gårdsutsalg med mer, blir det bare lettere og lettere å få tak i kortreiste varer for de som ønsker å leve sunnere og mer jordnært og støtte lokalmiljø og lokaløkonomi til felles beste.

 

Les mer: København FødevarefællesskabAndelslandbruk Norge

 

Relatert

Matstreif – norsk matfest

SPIS SØRLANDET – et skritt mot en bedre matkultur

Biodynamisk jordbruk og respekten for naturen – En dansk film

  • Tor

    Mange Takk for en lærerik og grundig artikkel Oda Omholt. Du skriver med både en innlevelse og innsikt, som gleder og opplyser!

    Også i din reportasje; “SPIS SØRLANDET – et skritt mot en bedre matkultur” skriver du så jordnært og berikende følgende:

    – “Siden krigen har matkulturen i Norge gått fra å være basert på kunnskap til å bli stadig mer basert på konsum, konsum uten grenser og uten krav til opphav eller kvalitet på maten. Hvis mat er en av hovedbærerne for kultur og identitet, slik det så ofte hevdes, så har størsteparten av Norges befolkning i stor grad blitt identitetsløs, men først og fremst hjelpeløs. Hjelpeløs fordi den som ikke vet hvor maten sin kommer fra og hva den består av, har løsrevet middagen sin fra virkeligheten, spiser måltider like halvverdige som de er halvferdige og bidrar til en negativ utvikling for miljø, samfunn og egen helse.” –

    http://www.kulturverk.com/2011/09/10/spis-sorlandet-et-skritt-mot-en-bedre-matkultur/

    Her på denne posten, tar du for deg det som er et økende problem, nemlig folks dårlige matvaner, hvor pris og således billig matproduksjon favoriseres, isteden for kvalitet og mangfold, altså en god norsk matkultur. Du formulerer det så rett, når du her berører viktige poeng:

    – “I det stille dukker flere og flere alternativer til det å få maten sin utelukkende fra kjedebutikkene opp som spirer fra jorden i Norge. Om man ser etter er interessen for kortreist, sporbar, fersk og gjerne økologisk mat ikke bare tydelig til stede, den er økende og mulighetene er mange for både de som vil dyrke jorden og de som vil kjøpe mat de kan ha et forhold til. Dessverre fokuserer massemedia utelukkende på kjedebutikkenes matvarepriser i en tid hvor vi bruker omlag 10 % av vår inntekt på mat til forskjell fra 50-tallets 50 %, og fokuset på matvarenes opprinnelse, smak, sunnhet for mennesker og natur og kulturelle betydning uteblir nesten totalt. Kortreist, sesongbasert kvalitetsmat kan spises uten at det behøver å spise opp lommeboken, bare man er villig til å se bortenfor kjedebutikkenes sterile verden og la maten få den betydningen den alltid har hatt og bør ha.” –

    At nordmenn nu mere og mere blir bevisst sin kulturarv, og dermed også matkulturens viktige betydelse, er et godt tegn i en tid, hvor det meste går den gale veien. Men derfor er det også slik, at man søker sine røtter, når rotløshet og normløshet mere og mere preger «samfunnet» vårt i et materialistisk og åndsfattig konsumsamfunn, hvor profitten for de få og det billige for de mange – er blitt et slags credo ved sin påtvungenhet grunnet konsentrerte eierskap til monopoliserte matvarekjeder. Så det økologiske aspektet, selbergingsprinsippet og andelsprinsippet med flere andelsgårder med selvproduksjon og autonome gårdsalg, er det viktig å promotere for folket. Bondens marked, som Kulturverk har skrevet om tidligere, er derfor en viktig premissleverandør og «trendsetter» for fortsatt interesse og dermed vekst. –

    For øvrig, så belyser KULTURVERK disse problemene på en opplysende og forståelig måte, som også innbefatter mange andre temaer; som overbefolkning, klodens begrensede ressurser, vår rike kulturarv etc. etc. I vår hektiske, men dog monotone hverdag, er det meget viktig at man får orientert seg, og bevisstgjort seg, slik at livet her nord kan bli mere levelig via kvalitet og bærekraftighet, og samtidig sikre oss for en fremtid, som i dagens verden ikke akkurat ser problemfri ut. Ja, mørke skyer kan skimtes i horisonten, for den som evner at se.

    Så Oda Omholt, jeg takker deg for dine gode, og kloke ord på flere poster. Ja, post gjerne mere, er min oppfordring, for fra din sterke, men nennsomme hånd vil vi gjerne opplyses og gledes og dermed få troen på, at det nytter, bare vi evner å se, samt tenke selv over det vi så observerer. At vi både kan dyrke og foredle via den rike grøde, som vi har her i vårt dyrebare fedreland. Kultur, kultiverthet, tradisjoner og arven fra tidenes morgen, det er de evige verdier, som gir oss alle den ekte livskvalitet – som moder natur så gjerne vil skjenke oss: Men, på en livsviktig betingelse; at vi ikke går henne i mot!

    Og således: Som du også selv, Oda Omholt – er det ypperste bevis på, og dermed et forbilde av et eksempel til etterfølgelse for oss alle. Så hjertelig Takk for din omsorg for vårt land, dets mat- og bondekultur, samt for det å fortelle oss hva det er for en virkelighet, som virkelig ligger i slike jordnære, naturlige begrep – som du forklarer og viser vei i, via din penneføre virksomhet.

    Hilsen Tor

  • Pingback: Nordisk biodynamisk Forum 2012 | Biologisk-dynamisk Forening()