DEAD CAN DANCE – Gratis EP

Dead Can Dance en unik gruppe fra Australia som oppsto på tidlig 80-tall som i kjølvannet av «new wave» definerte sin egen genre, som kan kalles for eterisk neoklassisk-goth, men senere beveget seg til nytolking av tradisjonell musikk fra ulike tradisjoner verden over. Deres musikk har fordi de henter inspirasjon fra ulike tradisjoner, blitt definert som world music, men har lite med denne genren å gjøre musikalsk, ettersom det her handler om at de tar for seg de ulike tradisjoner separat uten at de blandes, og tolker dem personlig. Om noe kan musikken kalles noe motstridende neotradisjonalistisk. Uansett tradisjon fremfører de musikken med samme nærmest religiøse og monumentale preg i sin tilnærming til en i høyeste grad alvorspreget musikk. Tekstene tar for seg essensielle menneskelige, filosofiske og religiøse grunntema, om de da ikke beveger seg over til det rent følelsesmessige intuitive som i deres idioglossia.

Lisa Gerrards i sannhet eteriske sang og intuitive idioglossia som gir mer enn antydninger om at det finnes noe som er større, kombineres med Brendans Perrys insisterende mørke meditative stemme, til noe helt særegent vakkert i hopen av lett forglemmelige artister. Duoen ga ut sitt siste studioalbum i 1996 og gikk siden separate veier. Nå har de noe på gang, og det ryktes om konserter og endog nytt materiale. Men nå har de gjort tilgjengelig fire låter innspilt live fra sitt tidligere materiale, og mer kommer, som du kan laste ned helt gratis (se under), eller lytte til her og nå. Sporene bærer bud om at gode ting kommer til å skje fra den kanten, og vi gleder oss stort, imens nyter vi  høstens nedfallsfrukt.


 

Relatert

WHAT IF? – Lemn Sissay

Himmelstrevende søppel – Autechre – Garbage

 

  • Eivind Hagen

    Hørt mye på disse i det siste, utrolig bra musikk.

  • A.Viken

    Ja, Dead Can Dance har gitt meg mange lytteopplevelser i over tyve år, som kan kalles eteriske. Mange forsøker å fange “evigheten” inn i sitt musikalske bilde, men ender opp med pompøse klisjeer. DCD har tross sin vidløftighet noe autentisk og genuint jordnært over seg som setter seg fast og samtidig løfter deg opp over det banale skydekket.

    Her er låten Ascension som har en mektig skjebnetung stemning fra et album jeg anbefaler, Spleen and Ideal, med velgvalgte klipp:

    http://youtu.be/kw8WuENHRMM

  • Slemdal

    Hadde satt pris på om artikkelforfatteren kunne anbefalt hvilke album av Dead can Dance som er verdt å ha i samlingen. Har fra før skiva AION – et fantastisk vakkert album. Dette er dog det eneste jeg har. Jeg regner med at alt de har gitt ut ikke er gull, slik det som oftest er?