KHONNOR – høsttoner fra gutterommet
Trærne bærer umiskjennelig preg av høst, og farverikdommen i valører av rødt, gult og grønt blandes med grått og brunt. En dypere glede blandes med ettertanke og umiskjennelig melankoli, men dette er og tiden for inspirasjon og det skapende. I dag mens jeg betraktet dette dukket minnet av en ung artist opp som jeg kom over januar 2005 på SVT 1.
Av A. Viken
Da hadde jeg fremdeles kanaler koblet inn på fjernsynet, og ved en tilfeldighet kom jeg over det svenske programmet This is Our Music, som oppsøkte musikkskapere over hele kloden, hvor interessen for å skape musikk var større enn å posere som popartist. Her møter vi unge Khonnor (eller egentlig Connor Kirby Long) fra St. Johnsbury i Vermont på 18, som nettopp har sluppet en plate skapt på gutterommet med minimalt utstyr, uten at en gang hans foreldre kjente til det.
I dokumentaren er han tilbake på hjemstedet. Her skildres med den magiske atmosfæriske lo-fi musikken han skapte, et forstadsliv hvor musikken var eneste vei bort fra det som syntes å være en typisk meningsløs tilværelse de som ikke tror på forutsigbar karriere og konform borgerlighet er henvist til. Dokumentaren har Khonnors perspektiv, og det er en upretensiøs tilsynelatende typisk unggutt fra ingenmannsland som skildres, men musikken avslører at det er mer iboende hos ham. Forstadstristessen som tvungent kretser omkring det trivelle kjenner alle som har vokst opp på steder som er stillestående uten dypere eller større sammenhenger enn at man bor der som ved en tilfeldighet. Stedet, bildene og musikken tok meg umiddelbart, og albumet Handwriting satte seg fast. Så fast at jeg tok kontakt med ham og fikk booket ham til en konsert senere samme år. Men sykdom i familien kom i veien, og etter det kritikerroste albumet, ble det fra Khonnor ganske stille.
Noen enkeltspor og EPer under andre artistnavn som ikke var i nærheten av det han skapte i sin debut, vitner om en som etter flukten fra hjemstedet kanskje ikke lenger har de forutsetningene og den motstanden som var grunnlaget for de sporene som fortsatt lever sitt liv. Uansett, det er noe respektabelt i det å ikke slippe ut album etter album bare for å være del av en industri om man ikke har mer å si, egentlig. Dokumentaren og sporene lytter jeg fortsatt til, ikke minst når høsten trenger på, og er en liten popskatt med sine organiske elektroniske og akustiske stemninger flere burde ta del i.
KHONNOR – This is Our Music – Del I
[vsw id=”yC5EYjmeW9U” source=”youtube” width=”480″ height=”360″ autoplay=”no”]
KHONNOR – This is Our Music – Del II
[vsw id=”eLLeTk4BwT8″ source=”youtube” width=”480″ height=”360″ autoplay=”no”]
KHONNOR – Screen Love, Space, And The Time Man – låt fra albumet
[vsw id=”UHVv3mTWNQE” source=”youtube” width=”485″ height=”360″ autoplay=”no”]
Relatert
Scenes from the Suburbs – Spike Jonze/Arcade Fire – kortfilm om vennskap, forstadsminner og krig
Fleet Foxes’ Helplessness Blues gir drahjelp for vår og sommer
