Siden krigen har matkulturen i Norge gått fra å være basert på kunnskap til å bli stadig mer basert på konsum, konsum uten grenser og uten krav til opphav eller kvalitet på maten. Hvis mat er en av hovedbærerne for kultur og identitet, slik det så ofte hevdes, så har størsteparten av Norges befolkning i stor grad blitt identitetsløs, men først og fremst hjelpeløs. Hjelpeløs fordi den som ikke vet hvor maten sin kommer fra og hva den består av, har løsrevet middagen sin fra virkeligheten, spiser måltider like halvverdige som de er halvferdige og bidrar til en negativ utvikling for miljø, samfunn og egen helse.

Av Oda Omholt

I bloggen «Spis Sørlandet» forsøker Marte Rostvåg Ulltveit-Moe å bidra til en solid dytt i positiv retning. Mot bevisste valg, mot kontakt med matprodusenter, mot en større nærhet til det som gir en liv hver eneste dag. I dag teller hun den 27. dagen av en måned hvor hun og hennes familie kun spiser mat fra hennes lokaldistrikt Agder. Marte er i stor grad en selvskreven talskvinne for matbevissthet, som leder av Naturvernforbundet i Kristiansand og tidligere redaktør av tidsskriftet Ren Mat (Økologisk Landslags tidsskrift), med mer. I bloggen dokumenterer hun sine måltider for hver dag som går, men først og fremst skriver hun om hvordan hun får tak i råvarene fra lokale produsenter, forhandlere og bekjente. Selv om det virker noe strevsomt til tider – all den tid vårt distribusjonssystem for mat i dag ikke legger nok vekt på kortreist mat og lar det være opp til forbrukeren å finne frem i jungelen av mat fra andre siden av kloden i gal sesong – så slår det meg mest at hun og familien spiser svært godt, sunt og rikt. Å kjøpe maten sin direkte fra produsenten, for eksempel på Bondens Marked, skader ingen – tvert om.

Marte begrunner prosjektet sitt med at hun er opptatt av å minske klimagassutslipp ved å begrense transport av matvarer, men det å spise kortreist og lokalt rommer uendelig mye mer enn mengde CO₂ sluppet ut, og dette belyses absolutt i bloggen. Kortreist er miljøvennlig, ikke bare fordi den reiser kort, men fordi den fører til økt innsyn i den lokale matproduksjonen, som igjen ansvarliggjør produsentene og deres spesielle rolle for å ta vare på nærmiljøet – landskapet, husdyr og medmennesker. Kortreist mat styrker den lokale økonomien og støtter opp om robust virksomhet som bidrar til økt matvaresikkerhet for hver region og Norge som helhet. Lokal mat er med på å skape en sterk identitet for enkeltsteder og gir rikdom og variasjon, i kontrast til masseproduksjonens ensartede og kulturelt destruktive mat. Økologisk mat kan lett defineres som mer kortreist enn konvensjonelt dyrket, da transport av sprøytemidler og energikrevende kunstgjødsel er en stor del av den konvensjonelle systemet. At lokal mat er både sunnere, friskere og også smaker bedre stikkes heller ikke under en stol på «Spis Sørlandet».

KULTURVERK følger med de siste dagene av prosjektet, og håper flere lar seg inspirere til å bry seg om hvor maten sin kommer fra og bli kjent med sin egen lokale mat – til gagns for både kultur og natur.

Les bloggen her

Relatert

Oikos – Økologisk Norge kampanje mot E-stoffer

Dyrevennlig mat?

Økologisk melk er sunnere

Aksjonerer for GMO – fri matproduksjon i Norge og verden

Biodynamisk jordbruk og respekten for naturen – En dansk film

Uren norsk mat

Nasjonal Økopark på Tingvoll