Fremtidens Norge

Hvordan forestille seg fremtidens Norge i 2030? Visjon ellere dystopi? Se for deg et Norge etter oljeøkonomien, med de utfordringer og de muligheter det innebærer. Kanskje er enden på en epoke en god begynnelse på en bedre tid.

Kronikken ble skrevet i sammenheng med BTs utlyste kronikk-konkurranse. Kronikken skulle ta for seg Norge i fremtiden, nærmere bestemt 20 år fra nå. Oppgaveteksten hadde visse kriterier, noe som gjenspeiles i teksten ved at det ikke etterlater nok rom til å gå dypere inn på de viktigste emnene.

Av Eirik Hordnes

Alle og enhver med egen personlig robot, sommerferie på månen, aluminiumsbekledning som nyeste mote. Selvstyrte biler som frakter deg fra A til Å hvor eneste krav er fonetisk korrekt uttale av endestasjonen. Byer bygget opp etter hjernens komplekse synapsebaner integrert med enorme rørnettverk som sørger for matbestilling fra sofakroken – behagelighet og automatisering preger vår tilværelse.

På vår vei mot komfort og kontinuerlige evolusjon til det bedre, lyder slike populistiske fremtidsutsikter fascinerende. Likevel misser man nok på målet og overser enkelte grunnleggende aspekter. Uten å utgi meg selv som en guru på området, kan selv jeg, som energiteknologistudent med middels gode karakterer, vippe ned mine «professorbriller» og skule skeptisk ned på slike spådommer. Dette fremtidsscenarioet er basert på en mangelfull forståelse av naturlover og ikkefornybare ressurser. Her legges det til grunn at utviklingen kommer til å fortsette på lignende måte – like mot himmelen – slik den i sannhet har gjort de siste 100 år. Men vil det fortsette slik?

Når man skal påta seg noe så dristig som å forutsi fremtiden, er det viktig å basere seg på noe. Når man så deretter skuffende må erkjenne at man absolutt ikke er en Nostradamus, Jesus eller Rasputin med åndelig innsikt fra en himmelsk bookmaker, må man nok dessverre ty til noe så kjedelig som tall, logikk, strømninger og statistikk.

For å ha muligheten til å forstå hvor vi er på vei hen, må vi legge grunnlaget ved å analysere nåtiden. Vi må altså være klar over det som i filosofiens termer kalles kausalitet. Dette beskriver forholdet mellom en hendelse (årsak) og en annen (effekt), hvor den andre hendelsen forstås som en konsekvens av den første.

Som utgangspunkt eller årsak for stegene videre, bør vi starte med det sentrale, nemlig hjørnesteinen for all vekst og utvikling – energi. Helt siden vi for 250 år siden begynte å erstatte tre med kull har det skjedd enorme forandringer. Vi gikk fra sykkel, seilbåt og hest til bil, fly og enorme lastetankere. Fra levende lys og brev til mail, internett og elektristet. Vi gikk fra småbruk og et par dyr til enorme sentraliserte jordbruk og kollossale forings- og slaktingsinstitusjoner. Kort sagt forandret mer eller mindre alle ting seg, fra lokalsamfunn til globalisering. I de to følgende århundrer fra 1800, økte gjennomsnittlig inntekt per innbygger med det tidobbelte og verdens populasjon økte med det seksdobbelte.1 Ordtaket «intet nytt under solen» gikk ut på dato.

Men alt dette var altså basert på noe. Utviklingen ble drevet frem av tilgang til enorme mengder fossile energikilder oppdaget i rekkefølgen kull, gass og olje. I dag er vi alle avhengig i størst grad av oljen, den mest anvendelige og energirike av dem alle. Med et lite «google-søk» etter produkter laget av olje kan alle og enhver nå samme konklusjon. Det er nyttesløst å forstå én nasjons utvikling isolert sett. Vi lever i en sammenkoplet verden med stadig krympende landegrenser med folk som kommuniserer og forflytter varer over enorme avstander. Våre «fem om dagen» kommer i stor grad ikke fra egne marker og jordbruksområder, men blir importert fra Nederland, Brasil, Spania, Kenya, Israel etc. På lik måte er det også med de fleste andre varer. Den globale handelen og vekstbasert økonomi baserer seg på at avstandene ikke er en hindring. I fremtiden vil bildet være et annet.

Oljens nedgang vil være den styrende faktoren som tvinger fremtiden i en viss retning. I 2030 vil det fremdeles være stor etterspørsel etter olje. Globalt sett vil det produseres 13 milliarder fat.2 Dette høres mye ut, men vitner om en nedgang på over 50 prosent siden toppåret 2006. Ringvirkningene av dette vil være massive, spesielt med tanke på at mange nasjoner igangsetter omstillingen til det post-karbone samfunnet for sent. I følge Robert L. Hirschs anerkjente rapport, skrevet for det amerikanske energidepartementet i 2005, kommer «de økonomiske, sosiale og politiske konsekvenser» av dette til å «være uten sidestykke». Videre står det at tiltak «må iverksettes innen mer enn ett tiår i forkant av [verdens] toppunkt».3 Disse konklusjonene har, siden den tid, blitt betydelig bekreftet av et stadig økende antall studier.4 I følge IEAs rapport fra 2010, nådde verden sitt toppunkt for produksjon av råolje i 2006.5 Atter en bekreftelse på at myndigheter verden over ikke følger med i timen.

Hvilke maktbalanser som vil helle hvilken vei er spekulativt å uttale seg om. Uansett, oljens nedgang – samfunnets livsblod – vil føre til radikale endringer. Dyrere olje vil lede til mindre global handel og en reversert globalisering. Hvis USA fortsetter sin trend med konfronterende utenrikspolitikk, vil de gjøre alt for å ikke henge etter i maktkampen. Da vil uttalelser som: «Irak handlet ikke om olje og geopolitisk makt, men om demokrati» ikke holde mål. Det blir da enda mer tydelig under hvilket banner de virkelig kjemper – frihet eller egne interesser. EU har ikke mye reell makt sammenlignet med Russland, Kina og Iran. USAs kommende utenrikspolitikk vil ha mye å si for hvilken retning maktbalansen heller. Men at de kommer til å velge en aktiv taktikk som sikrer flyten av olje fra Persiagulfen, og dermed sin levestandard, er ingen fjern tanke.

Utfallene vil selvsagt variere fra sted til sted med særegne lokale utfordringer og løsninger. Norge har mange fordeler. Vår vannkraft dekker 99 prosent av vårt nåværende elektriske forbruk. Sammenlignet med andre nasjoner som i dag må stole på fossil energi, er dette eksepsjonelt. Vannkraften vil fortsette å spille en viktig rolle i Norge, og vårt elektriske forbruk vil altså fremdeles være sikret. Værre vil det bli med transportsektoren. Lønnsomheten ved å forflytte varer over

lange avstander, vil synke betraktelig på grunn av dyrt drivstoff. Å feriere i utlandet vil igjen ligne tilstandende på 70-tallet, forbeholdt kun de velstående av landets borgere.

I 2030 vil det gamle og allsidige vidundermiddelet hamp igjen være legalt. Dette gjøres blant annet for å kompensere for mangel på olje ved å bruke hampens innhold av lignocellulose til drivstoff. På grunn av dens kjappe vekst vil den sørge for varer tidligere importert fra utlandet.

Den vil også blant annet bidra til at vi kan erstatte papirproduksjon av trær, ved heller å bygge bedre isolerte boliger som frigjør dyrebar energi til andre områder. Den byggtekniske biten ved å energieffektivisere boliger vil være essensielt, da Norge i dag bruker omtrent 40 prosent av sin energi til boligformål.6

Mat og energi er nøkkelfaktorer for nasjonal sikkerhet. Norge vil stadig mer fokusere på å bli selvforsynt på mat. Dette vil forøvrig ikke bli satt på nasjonal agenda før de høye matvareprisene skaper misnøye blant befolkningen. Folk som tidligere satt i sofakroken, løfter på baken og krever tiltak av myndighetene. I utkanten av hovedstrømningene i samfunnet, vil mindre grasrotbevegelser dyrke sin egen mat ved hjelp av permakulturelle prinsipper.

Det sentraliserte og byråkratiske Norge vil gradvis gå mot sin nedgang. Norge vil i 2030 være et betraktelig mer desentralisert land, da folk trenger mer effektive beslutningsprosesser. I tillegg har bevegelsene som leste tidens tegn, med sine egne initiativ nærmest gjort offentlige beslutningsprosesser irrelevante. Norge vil være overfylt av eldre, ha et krympende oljefond og manglende kapasitet i helsevesenet. Dette, i tillegg til dyrking av mat, vil lede til et mer kollektivistisk tankesett. Den norske dugnadsånden vil igjen våkne til live, med samhold rundt primære behov. Kollektiv avhengighet gjør at generasjonsboliger blir vanlig. For mange borgere, født og oppvokst i velferdssamfunnet, vil denne overgangen bli vanskelig.

Utsagnet «hvilken spennende tid vi lever i» stemmer omsider. Vi vil oppleve store forandringer både globalt og i egen hage. Vi vil se den industrielle revolusjons nedgang og tre tilbake inn i en ny, annerledes og spennende verden. At det teknologiske samfunnet, med all dets vekst og effektivitet, gradvis forvitrer vil ha både negative og positive sider. Det viktigste av alt for å takle overgangen, er å forberede seg på det post-karbone livets gleder og utfordringer allerede nå.

 

Faktaboks

  • Verden nådde sitt toppunkt av oljefunn i 1964.7
  • USA nådde sitt toppunkt for oljeutvinning i 1972 og importerer nå over 60 prosent av oljen de bruker.8
  • Storbritannia nådde sitt toppunkt for oljeutvinning i 1999.
  • Norge nådde toppunkt for oljeutvinning i 2001, og har siden den tid allerede halvert sin produksjonskapasitet.
  • Permakultur er en metode for helhetlig planlegging og praktisk gjennomføring av bærekraftige mennesketilpassede habitater. Systemet ble utviklet av Bill Mollison på 70-tallet.
  • IEA: The International Energy Agency
  • Olje er hovedfaktoren som påvirker matprisene.9

 

Fotnoter

  1. Maddison, Angus (2003). The World Economy: Historical Statistics. Paris: Development Centre, OECD. pp. 256–62, Tables 8a and 8c []
  2. S. Krumdieck, S. Page og A. Dantas. (26. Feb 2010). Urban form and long-term fuel supply decline: A method to investigate the peak oil risks to essential activities. Hentet fra www.elsevier.com/locate/enpol den 22.02.2011 []
  3. Robert L. Hirsch, SAIC, Project Leader, Roger Bezdek, MISI. Robert Wendling, MISI. (February 2005). PEAKING OF WORLD OIL PRODUCTION: IMPACTS, MITIGATION, & RISK MANAGEMENT []
  4. http://www.energybulletin.net/stories/2010-09-28/review-putting-bundeswehr-report-context []
  5. http://www.tandlnews.com.au/2011/03/02/article/International-Energy-Agency-confirms-peak-oil-was-in-2006/ IQBSBIVVOT.html og National Geographic. (09.11.2010).Has the world already passed “Peak Oil”? Hentet den 7. mars 2011, fra: http://news.nationalgeographic.com/news/energy/2010/11/101109-peak-oil-iea-world-energy-outlook/ []
  6. Jan Vincent Thue. (Januar 2003). Energibruk i bygninger. Institutt for bygg og anleggsteknikk, NTNU, s.5. []
  7. http://www.oildecline.com/ og http://www.grinningplanet.com/2005/06-14/peak-oil-article.htm []
  8. F. Leder og J. N. Shapiro. (18. april 2008). This time it’s different An inevitable decline in world petroleum production will keep oil product prices high, causing military conflicts and shifting wealth and power from democracies to authoritarian regimes. Hentet fra www.elsevier.com/locate/enpol den 22.02.2011 []
  9. Foresight. The Future of Food and Farming (2011) Final Project Report, s.108. The Government Office for Science, London. []

 

Relatert

Permakultur – levedyktig kultur for fremtiden

Økt aktivitet rundt peak oil

Agrarrebellen Sepp Holzer