Satoyama: Japans hemmelige skog – NRK dokumentar

Satoyama er et område og et begrep i Japan, som betegner sonen hvor fruktbar jord møter foten av fjellsiden (sato betyr dyrkbar, levelig land, eller hjemland; yama betyr fjell). Her drives et tradisjonelt landbruk som en levende pakt mellom menneske og natur. Mennesket bruker, men misbruker ikke de rike ressurser som finnes i denne sonen. Det biologiske mangfoldet og respekten for dette er fremtredende i det kultiverte landskapet som balanserer kultur med natur. Satoyama er under trussel som det meste av naturen der moderniteten trenger frem, som kunstgjødsel og mangel på rekruttering av unge til å opprettholde den tradisjonelle driften og virksomheten. Likevel er Satoyama-sonene fremdeles en høyst levende del av tradisjonell japansk kultur og landbruksvirksomhet.

Se den vakre og inspirerende dokumentaren på NRK NETT-TV

Se og Sir David Attenboroughs dokumentar om Satoyama i to deler:

Del I

Del II

 

Relatert

Slåttekurs på Ryghsetra – Bevaring av biologisk mangfold og kulturlandskap i praksis

Agrarrebellen Sepp Holzer

Biodynamisk jordbruk og respekten for naturen – En dansk film

Permakultur – levedyktig kultur for fremtiden

  • Kjell B.

    Gleder meg å se denne dokumentaren anbefalt her på Kulturverk. Stunden foran fjernsynet den kvelden NRK kjørte filmen var sjelden kvalitetstid! Så ekte, så naturlig, så åpenhjertig naturnært, så virkelig. Jeg er selvfølgelig betatt.

  • Rune

    Dette er TV det er verdt å titte på. Mer av dette!

  • Waldorf

    Først kom naturfolket, som hentet sin gud ned til hver stein, hver tue, hver blomst, hver plante, hvert tre, hver eneste organisme, og hvert eneste dyr.
    Så kom monoteismen, og flyttet Gud opp til himmelen, slik at mennesket ikke lenger hadde ansvar for naturen.Til slutt kom de grønne krigerne, og hentet det gode åndelige ned tilbake til hver stein, hver tue, hver blomst, hver plante, hvert tre, hver eneste organisme, og hvert eneste dyr. Slik vi kan se i den vakre filmen om Satoyama. Denne gang forble krigerne på sin post, og voktet over det uerstattelige. Etter hvert var det ingen krigere igjen. Det var ikke nødvendig. De hadde innsett at det de hadde underkastet seg, ikke var en tyrann. Det var noe som gav dem alt, og hvor de innså at hvis de ikke ville gi mye tilbake, så ville de tape alt igjen. Dermed oppsto det en perfekt balanse, i en kaotisk, og mytisk verden. Et komplekst, og symbiotisk samspill, med ekte frihet, i sunn balanse med ekte ansvar. Det fylte dem med gode dufter, ren luft, vakre lyder, og stimulerte alle deres sanser. Da fant de også ut at paradiset ikke var i himmelen. Det var på Jorden. Naturen merket dette, og omfavnet dem med alt den kunne tilby.