Hva er penger?

Vi bruker penger hver dag. Vi har sedler og mynter i lomma, vi har bankkontoer og vi har uttakskort. Hvordan har det seg nå at disse bitene av papir, metall eller digitale nummerrekker, som ikke har noen særlig verdi i seg selv, betyr så enormt for oss? Hvorfor har de verdi? Nå når finansmarkedene raser nedover er det ikke dumt å vite hva penger egentlig er.

Av Anders Asphaug

I disse dager er det mye snakk om penger og valuta. Det er snakk om valutakriger og valutamanipulasjon. Vil dollaren miste status som reservevaluta? Hvilken valuta vil eventuelt ta over denne rollen? Vil euroen overleve alle økonomiske vanskeligheter i eurosonen? Trenger vi en global, ikke-nasjonal valuta?

Ordet penger har en ikke udelt positiv klang i manges ører. På den ene siden er det noe vi trenger og som vi gjerne vil ha mer av, på den andre er det vanlig å forbinde penger med grådighet og grusomhet. Mye menneskelig lidelse oppstår fordi folk hensynsløst søker rikdom. Det er selvsagt ikke riktig å dra den slutningen at pengene har skylden for dette. Grådighet og hensynsløshet er fenomener i og mellom menneskene, ikke i pengene som menneskene søker.

Men er penger da i enhver forstand moralsk nøytrale? Kanskje ikke, om det pengesystemet man har i et samfunn bidrar til å opprettholde og øke en sosial og/eller økologisk ubalanse. Det systemet vi har i dag gjør nettopp dette på måter som først blir synlige om man studerer fenomenet nærmere.

La oss undersøke pengenes natur.

Hvordan penger oppstod

Penger oppfyller en rekke funksjoner som er helt nødvendige om vi skal ha et samfunn av noenlunde størrelse og kompleksitet. De lar oss enkelt utveksle varer og tjenester, de lar oss måle verdi (lar oss sammenligne varer med hverandre), og de lar oss lagre verdi (slik at vi kan senke skuldrene med en viss sikkerhet for fremtiden). Penger muliggjør et komplekst samfunn med høy arbeidsdeling, fordi de gjør det lett å konvertere det vi har å tilby av verdi til penger, som så kan konverteres til alt annet vi måtte trenge for vår materielle eksistens.

1 norsk penning (sølv) fra 995 (Olav Tryggvason).

Alternativet til en økonomi basert på penger ville være en bytteøkonomi, et system hvor varer byttes mot varer. En slik bytteøkonomi er et særs tungvint system selv om økonomien skulle være av relativt beskjeden størrelse.  Dette har to årsaker, udelbarhet og manglende sammenfall av behov. For å ta udelbarhet først: hvis du har noe stort og verdifullt, si en bil, som du vil bytte inn i forskjellige ting som matvarer, snekkertjenester og klær, hvordan kan du gjøre det? Du kan ikke dele opp bilen uten at den mister sin funksjon og verdi, og det er lite sannsynlig at du finner noen som både er snekker, har klær til salgs og er matvarehandler.

Videre, hvis du ønsker deg noe spesielt, si en omelett, og har en frisbee som du ønsker å bytte mot dette, så må du altså finne noen som både har en omelett og tilstrekkelig bruk for en frisbee til å være villig til å bytte. Dette kan by på problemer.

Om bytteøkonomien er et tungvint system så gir det i det minste en mer umiddelbar opplevelse av hva verdi er. Penger kan gi inntrykk av at verdi er noe objektivt målbart, men i bunn og grunn kan den ikke løsrives fra det enkelte menneskes behov. Mer om penger og verdi senere.

Etter hvert som bytteøkonomien blir større vil det imidlertid gradvis og helt naturlig oppstå måter å løse disse problemene på. Det vil etter hvert vise seg at enkelte populære varer kan man alltids ta imot i en handel, fordi man vet at de i kraft av sin popularitet er lette å bytte bort igjen. Hvis du for eksempel i stedet for en frisbee hadde hatt sigaretter i bytte mot min omelett, ville det nok blitt en byttehandel. Selv om jeg selv ikke røyker, vet jeg at mange der ute gjør det.

Sigaretter eller tobakk har til tider fungert som penger, og kan ennå i dag ha denne funksjonen, for eksempel i fengsler

Det er vanskelig å tenke seg at penger utviklet seg på noen annen måte: en bredt etterspurt og ellers velegnet vare får av rent praktiske årsaker gradvis en pengefunksjon. I det en slik vare blir mer og mer brukt som utvekslingsmedium, vil den også bli mer og mer etterspurt fordi den har nettopp denne funksjonen. For mange vil dette være det eneste som er av betydning, og man vil dermed lett miste av syne dens opprinnelige verdi som vare. Penger kan derfor for enkelte fremstå som noe nærmest mystisk, men grunnleggende sett er det altså en vare, noe som kan være et viktig og tankevekkende perspektiv midt i den forvirrende monetære virkelighet. Dagens valutanavn, dollar, pund, mark, krone, har alle en gang simpelthen vært navn på en viss mengde av den aktuelle varen som ble brukt som penger (dvs. gull eller sølv).

Til forskjellige tider og på forskjellige steder har et vidt spekter av varer hatt pengefunksjon: tobakk, sukker, salt, kveg, spiker, kobber, korn, perler, te, konkylier og fiskekroker. I dag har vi altså stykker av papir med trykk på, mynter av uedelt metall og tall i digitale databaser. I neste del skal vi se på sedlenes opphav.

Les del II her

Relatert

Apokalyptisk likegyldighet eller funderinger i en undergangstid

Peak oil i kontekst: Krisene kommer – samtidig

Slavoj Žižek kritiserer veldedighet

  • Ein tankevekkande kommentar til korleis pengar blir ‘laga’ ved låneopptak er å finne på youtube: http://www.youtube.com/watch?v=vVkFb26u9g8

  • Redaksjon

    Takk for lenken, Ivar. Til tross for at vi lever i en tid som stadig fokuserer på materialisme, marked og penger, så er det få som har overblikk over årsaker og sammenhenger som setter premissene for ikke bare økonomien, men størstedelen av samtidens samfunnsliv.

    Red.

  • Hei!
    Ja det er en interessant film du linker til Ivar. Det er laget en versjon 2 som er enda bedre (den retter opp noen unøyaktigheter fra eneren). Den ligger også på youtube. Forøvrig kan jeg anbefale dette foredraget:
    http://youtu.be/HAzExlEsIKk

    Foredragsholderen er tilknyttet Mises-instituttet, som er den ledende institusjonen for østerriksk økonomi i USA. Se http://mises.org/ Det ligger en enorm mengde materiale fritt tilgjengelig her.

    Den østerikske skolen i økonomifaget gir innblikk i hvordan en ren markedsøkonomi uten statlig inngripen ville fungert. Nå skulle man tro at slikt bare har en teoretisk interesse siden en slik ren markedsøkonomi ikke fins i noe vestlig land i dag, men det gir faktisk en bemerkelsesverdig klarhet i hva slags skade som gjøres når markeden fordreies av staters og sentralbankers manipulasjon. En utmerket innføring er her:
    http://youtu.be/zhoFOyy7rbo

    Mvh
    Anders