THE UNICORN MAN – En presentasjon II


Første del kan leses her

Fremfor alt er The Unicorn Man et verk som søker mot det absolutte, og det ved å varme opp alle tendenser mot sine yttergrenser slik at de peker mot noe utenfor, en impuls som også lå bak Arthur Rimbaud og Georg Trakls poesi, men som trenger et ulikt uttrykk i ulike tider. Sammenligner vi med en annen dikter som portretterte enhjørningen; Rainer Maria Rilke, finner vi hos Vox Anon en villere, mer eksplosiv, offensiv tone; en stil som liksom søker å samle alle elementer mot ett siste eskatologisk sluttpunkt, mens vi hos Rilke finner stillere, mer mystisk, avrundet, ventende tilnærming:

«Beauty in art, architecture, & anatomy have been pursued at all cost. Every risk & precaution has been taken to translate this epic ballad, folk tale & world poem from it’s original form. One Word.»

– Vox Anon, fra forordet til The Unicorn Man

 

Enhjørningen

Den er det dyr som aldri har vært til.
De visste ikke dét, men deres sinn
har elsket denne holdning, disse trinn,
dens hals, dens blikk av stillhet og av ild.

Vel var den ikke. Men den ble holdt så kjær
at den ble dyret selv. Et rom ble skapt,
og i den uutfylte klarhet der
løftet den hodet lett og trengte knapt

å være. Ingen næret den med korn,
men kun med muligheten: at den var.
Og dét gav dyret kraft. Så stor ble denne

at den skjøt ut av seg et pannehorn.
Slik kom den til en jomfru, hvit og klar,
og var i speil av sølv og var i henne.

– Rainer Maria Rilke, gjendiktet ved André Bjerke

Dette diktet hørte hjemme i en tid da det fortsatt fantes enkelte steder på kloden der man ikke konstant ble bombardert av oppløsende, vulgære og oppmerksomhetskrevende inntrykk, rene områder for kontemplasjon der slike dikt sakte men sikkert kunne vokse uforstyrret og forandre en livsverden. I dag holder denne stilen knapt, i dag må det vaskes med ild, slagget kan ikke lenger unngås, det må brennes opp.

 

 

Mens Rilke tar for seg muligheten for at enhjørningen kan være ved at den blir gitt et mulighetsrom utenfor den tilblitte forgjengelighets strøm, leser jeg også Vox Anons tekster som en ambisjon rettet mot Værenspolen, men med andre midler.

«For the vanity of all my searching for the origin of beauty, the location of the soul & a theory on everything i lost myself. This book will privy the reader to an unbecoming. Belief is not required. My love.»

– Vox Anon, fra forordet til The Unicorn Man

Det handler ikke som hos den religiøse om å tro rent og fromt nok, og det er heller ikke en i utgangspunktet stabil væren satt opp mot en omskiftelig vorden; på engelsk being mot becoming, men om unbecoming, i en aktiv overvinnelse av en omskiftelig inntrykksverden, av kaos. Og man identifiserer seg selv med dette overvinnende prinsippet i syntesen mellom mann og enhjørning; The Unicorn Man, i stedet for som hos Rilke å ha enhjørningen som noe utenfor seg selv. I alminnelig bruk peker ordet unbecoming mot det som ikke bekommer seg, det som ikke passer inn ut fra en mer eller mindre uttalt konsensus. Bevegelsen mot værenspolen er en voldsom bevegelse mot strømmen, og Vox Anons vers kan leses som ulike tilnærminger til denne utfordringen. Den gullspente tonen i Vox Anons «apocryphallus» er nærmest motsatt av den vi finner i Rilkes sølvspunnede meditasjon, selv om samme vesen står i sentrum av begge:

 

apocryphallus

how many halos

make a saint

how many horns

made this beast i am

the x & y

the ray of light

the golden triangle

coming from my

forehead spirals

glory out of control

all sick & beautiful

my one pointed star

is a millstone now

the trinity eyed ideal

id ego & superego glow

from medieval gold to

van gogh disease is primeval

machismo alchemical hate

radiates holier than thou

undisciplined power

of she my princess now

how many virgins make a bride

how many temples twiced

that veil i am

the apocryphallus

the holy grail she is

the shape of a girl

all syntax & error

how many crosses

make a tree

how many crowns

made this thorn mine

 

Utgangspunktet for enhjørningmannens metamorfoser er ikke den religiøse kontemplasjon, men den åndelige virilitet; en mannlig kraft som elsker henne i høyeste potens; «the holy grail she is», men ikke naivt og passivt; «the shape of a girl, all syntax & error». Hun, som verden er blitt et sett kvalitetsløse tegn kodet inn i gal rekkefølge, gal syntaks, en automatisme som må brytes opp og få ny mening. Hun, som kan bli prinsesse, er makt, men «undisciplined power». Vi leser at «machismo alchemical hate radiates holier than thou» for ut av dette, og en «primeval van gogh disease» ligger det en grunnleggende vilje til formskapede transcendens. Møllesteinen gir skarpheten tilbake, og ut av den dorske livmorsdvalen stiger en «one pointed star». Halos, horns, crosses, crowns – symbolene må potenseres igjen, få igjen sevje, glans, sine ladede og genererende potensial.

 

 

Den absolutte Kvinnen må vekkes i all sin absolutte prakt og gru; det er utgangspunktet for den absolutte Mann, som fra sin vekkede lengsel og vrede må overvinne dyret i kampen for den absolutte Kjærlighet. I denne kampen finnes det ingen andre instruksjoner enn de som er skrevet med de stridendes eget blod, og de kan ikke leses av den som mangler den innviddes sår –  adelsmerket i pannen. At Vox Anon har ekte blod å skrive med, at han har erfaringer, er det liten tvil om. The Unicorn Man er neppe noe for de mange, men for metafysiske geriljakrigere på utkikk etter åndelig medisin og rhizomatisk forvandling av det altformenneskelige kan dette være akkurat det som trengs.

 

princess syndrome

she came to me

in a dream

dressed for wedding vows

crowned with smiles

the longest veil

could not disguise

the pink is gone

the red was blood

the white has come

here comes the bride

there is no one like you

in this world of

fairytales fables myths &

nursery rhymes

where angels host &

animals lust

your kingdom came

queen for a day no

you deserve more

than life has to give

i gave you everything

love in any language

is still the same

you imagine more

than transformation or

metamorphosis more

than can be acquired or

achieved no

she is everything

wonderful lovely &

natural she is she

beyond heaven & earth

beyond make believe

 

Relatert

THE UNICORN MAN – En presentasjon

The Unicorn Man

Essay: X-Men Origins: Wolverine

PENETRER DITT HJERTE