KULTURVERK ble i vinter lansert med Anders Asphaugs artikkel om permakultur. Han viste til flere eksempler på hvorledes dette landbruksprinsippet kan praktiseres, men hovedvekten ble da lagt på den sørlige halvkule. Men hva med nordligere og strengt tempererte strøk? I Bertram Verhaags dokumentar Der Agrar-Rebell: Permakultur in den Salzburger Alpen fra 2001 stifter vi bekjentskap med den østerrikske bonden Sepp Holzer som uavhengig av den voksende permakulturbevegelsen har drevet slektsgarden Krameterhof etter denne filosofien siden 1962.

Av Kjell Brevik

Ifølge ham selv ble han først vár selve begrepet på tampen av 1990-årene, men siden han og kona fullt og helt kunne identifisere seg med tankegodset og metodene som permakulturen omsluttet, valgte de ganske raskt dette ordet for sin egen virksomhet. I dag er Sepp Holzer nærmest synonymt med europeisk permakultur. Overgangen til jordbruksmetodene han hadde en gave og lidenskap for allerede som barn var ikke lettkjøpte. Også i de salzburgske Alper lever bygdedyret og foreldrene så med stor bekymring på odelsguttens svært så originale og merkelige utøvelse av bondekallet. Etter hvert som Krameterhof viste seg å være «drivverdig» og vel så det, lettet stemningen og folk lot seg fascinere. Sepp uttrykker flere ganger at det har vært mange motbakker opp gjennom årene, men i disse dager opplever han at folk valfarter til garden hans for å la seg inspirere. Vi må bare le av Sepps sleivspark til regionens forstvesen som er kategorisk i sin kritikk av hans «skogsødeleggelser». Dette tar den idealistiske stabukken med stoisk ro mens han på sin side uttrykker stor bekymring for de unge bøndene som altfor lett ankommer landbrukskontoret med lua i handa og lar besserwisserne der diktere hvordan jorda og gardene skal skjøttes.

«If life in the earth is ok, the plants are healthy, if the plants are healthy then the animals and humans are healthy too, and that is our foundation. Whoever destroys it and treats it irresponsibly needs to be told to his face promptly that that’s a crime and he has no right to act that way, and that he is too dumb to enjoy life!» – Sepp Holzer

Holzer kjenner og lever med omgivelsene, både de ville og de kultiverte. Han har spesielle steder i landskapet, bl.a. steiner og trær, hvor han sover og samler krefter. På slike steder kommer viktige drømmer til ham som han senere realiserer. Den rake motsetning til hans egen drift og tankegang finner han på andre siden av dalen der ensartede granplantasjer fra tidligere skamhogst ikke makter å holde fonnene tilbake i vårløsningen. Enorme og kostbare betongvegger bygges for å forhindre at grenda under skal tas med av snømassene. Selv finner han dette sikkerhetstiltaket fullstendig meningsløst siden han selv har klart å stanse den alvorlige skredfaren på sin egen eiendom på en enklere, billigere og mer matnyttig måte ved ganske enkelt å kultivere steinurda! En trivelig, lærerik og inspirerende film om en stor og malmfull personlighet som med sin viljestyrke har flyttet berg og lagt grunnlaget for en bevegelse. Utbyttet av å se denne dokumentaren er særlig stort fordi den er lokalisert i et landskap som mange av oss her i nord lett kan dra kjensel på, både når det gjelder natur- og værforhold. Familien Holzer sitter ikke på en lettdreven flatbygdsgard, men en krevende, dog frodig fjellgard. Overføringsverdien blir dermed meget stor. Filmen er dubbet til engelsk, men Sepps flotte dialekt er sjarmerende nok når han får komme til orde. Sett av litt tid til Krameterhof og nordlig permakultur i praksis.

Se filmen her

Relatert

Permakultur – levedyktig kultur for fremtiden

Cave of Forgotten Dreams (Die Höhle der vergessenen Träume) – Werner Herzog