KULTURVERK støtter opprop og folkeaksjon for norske bønder

Nationen offentliggjorde nylig et opprop til støtte for norsk landbruk iverksatt av bygdeforskeren Reidar Almås. Oppropet har til hensikt å igangsette en folkeaksjon for et levende norsk jordbruk og primærnæring i den hensikt å sørge for å sikre Norges ressursgrunnlag i en fremtid som vil preges av økende knapphet på råvarer innen matvareproduksjon i og med befolkningseksplosjonen, men og opprettholdelse av bosetting i distriktene og kulturlandskapet.

KULTURVERK med skribenter er positive til initiativet, men vil òg understreke det behov for nytenkning og omstrukturering norske bønder selv bør ta initiativ til for å møte fremtidens utfordringer og ikke minst sikre sin egen nærings uavhengighet i størst mulig grad. I det ligger det å arbeide for effektiv ressursutnyttelse balansert mot det å begrense belastningen av natur og miljø i minst mulig grad gjennom økologisk virksomhet, så vel som å vektlegge dyrevelferd og biomangfold. Vi gir bøndene og primærnæringene vår helhjertede støtte, all den tid vi anser folks selvforsyning som den eneste økologisk bærekraftige vei i en stadig mer usikker fremtid. Oppropet ønsker å starte en folkeaksjon, en folkeaksjon vi håper vil få stor tilslutning.

 

Opprop til støtte for norsk landbruk

Vi, underskrivere av dette oppropet, støtter norsk landbruk og matproduksjon og mener at de som lever av å produsere mat i Norge bør få bedre inntekt av sitt arbeid slik at Norge fortsatt kan ha høy matvareberedskap, et variert matvaretilbud, et blomstrende kulturlandskap med biologisk mangfold og levende bygder. Vi som ikke lever av å produsere mat er helt avhengige av at bonden og næringsmiddelindustrien får gjort jobben sin, og til det trengs inntekter til å leve av og moralsk støtte fra samfunnet omkring. Tollvernet for produkter fra norsk landbruk må styrkes, noe som har avgjørende betydning både for bonden og næringsmiddelindustrien. Mange av dagens bønder lever på en inntekt under den fattigdomsgrensa som OECD har definert, på tross av at de har lange arbeidsdager, er bundet av dyrehold året rundt og er utsatt for stor risiko for skade eller ulykke.

I en verden der mer enn 1 milliard sulter, må det være et moralsk krav at hvert land har et nasjonalt ansvar for å sikre matforsyningen til egen befolkning. Globaliseringen og klimakrisen har ført til at mat og energi konkurrerer om de samme og mest fruktbare arealene. Stater og flernasjonale selskaper har skjønt dette, og sikrer seg stadig større arealer matjord ved leie eller kjøp i utviklingsland. I et land som Norge, som i krisetider har hatt problemer med å brødfø sin egen befolkning, er det ekstra viktig å ta vare på produksjonspotensialet som først og fremst ligger i matjorda og den matproduserende befolkning. Derfor er det et moralsk ansvar for oss alle å bidra gjennom vår kjøpekraft og ved våre skattekroner til at det sparsomme og delvis marginale produksjonsgrunnlaget blir opprettholdt.

Vi ønsker å gi videre til kommende slekter et landbruk som er bedre enn det vi fikk fra våre forfedre. Om de yrkesaktive bøndene skal oppfylle denne målsettinga, må samfunnet stille ressurser til rådighet som gjør dette mulig.

 

Underskriverne av dette oppropet støtter følgende fire krav:

 

  • Det utarbeides en samfunnskontrakt mellom staten, landbruket, næringsmiddelindustrien og reiselivet om de langsiktige betingelsene for norsk matproduksjon. Denne samfunnskontrakten spesifiserer landbrukets bidrag til å nå viktige samfunnsmål som matvareberedskap, et variert matvaretilbud, et vakkert kulturlandskap med biologisk mangfold og bosetting i distriktene.
  • Det utarbeides en femårig opptrappingsplan for inntekt per årsverk i norsk landbruk som vedtas i Stortinget.
  • Nedbygging av dyrka jord må stanses og der bruk av matjord til utbyggingsformål er tvingende nødvendig, må utbygger erstatte avgått areal med nydyrket areal av samme kvalitet.
  • Ved behandlingen av meldingen til Stortinget om landbrukspolitikken vedtas et mål om en produksjonsøkning av norskproduserte matvarer som minst tilsvarer økningen i landets folketall.

 

La oss starte en folkeaksjon til støtte for norsk landbruk ved å spre dette oppropet og samle underskrifter.

 

Reidar Almås

Anna Ceselie Brustad Moe

Jan Otto Fredagsvik

Aud Gaundal

Elin Haugen

Torild Langklopp

Hans Christian Medlien

Olav H Opedal

Ola Svein Stugu

Karin Søraunet

 

 

Relatert

Kommentar: Jordbruket under proletariatets diktatur i skyggen av 1. mai

Om ei budstikke, befolkningsvekst og ansvarsbevissthet

Peak oil i kontekst II: Et Norge uten olje

Peak oil i kontekst: Krisene kommer – samtidig

Permakultur – levedyktig kultur for fremtiden