Den norske strømkrisen – en bløff

Den Norske Turistforening uttaler i en artikkel på sin hjemmeside at den norske strømkrisen er en bløff. Hovedargumentet er at Norge ikke kan eller burde være Europas batteri. I tillegg påpekes det at det som maskeres som klimatiltak som vind- og vannkraft er mer umiddelbart truende for norsk miljø og natur enn klimaendringene.

DNT opplyser om at Forum for natur og friluftsliv (FNF) i dagene 9.–11. februar har vært samlet i Florø for å belyse dilemmaer ved Norges satsing på fornybar energi. FNF er et felles forum for de regionale natur- og friluftslivsorganisasjonene i Norge som representerer til sammen 600 000 medlemmer. Organisasjonene inkluderer alt fra speidere, jegere og ornitologer til turistforeninger, naturvernere og kulturvernere.

Representantene på møtet i regi av FNF vedtok blant annet dette oppropet:

  • Vi har nok energi i Norge. Det er et stort uutnyttet potensial i energieffektivisering og energigjenvinning. Det er naivt å tro at vi kan være Europas grønne batteri. Norge har mulighet til å bidra langt mindre enn det kraftbransjen og myndighetene skaper inntrykk av. Selv om vi eksporterte hele vår produksjon av elektrisk kraft vil dette bare dekke rundt en halv prosent av Europas behov for energi.
  • Store deler av norsk natur er i ferd med å bli rasert. Mange vakre naturperler har allerede gått tapt. Hvis alle de omsøkte planene for vindkraft i Sogn og Fjordane blir godkjent vil Hurtigruten, verdens vakreste sjøreise, kun få 15 minutter utsikt fri for inngrep i fylket!
  • Skal vi være Europas grønne batteri eller Europas grønne lunge?
  • Vi får ikke i pose og sekk. Fylkene planlegger både bærekraftig turisme og nedbygging av natur. Disse planene presenterer motstridende mål. Blir det grønn turisme og styrking av kultur- og naturarv for naturmangfold og klima på lang sikt, eller blir det rasering av norsk natur i den tro at vi redder verdens klima?

Oppropet konkluderer:

«Fornybar kraft har positive sider, men det er feil politikk å rasere natur før vi har gjort det vi kan for å redusere den store sløsingen med energi i Norge. Det er også et paradoks at norsk natur skal ofres på grunn av klimatrusselen, fordi formålet med klimatiltak nettopp skal være å redde natur.»

Les resten her

FNFs hjemmesider

  • Tor

    Takk for nyttig informasjon her fra Forum for natur og friluftsliv (FNF), som ytterligere slår brodden av myndighetenes offisielle forklaringer om nødvendigheten av “forsyningssikkerhet” av strømkraft til Bergen by og området rundt.

    Dette har vært nevnt før – fra mange autoritative kilder.

    Et innlegg på verdidebatt.no fra juli i fjor, passer godt her. Forfattet av Ragnhild H. Aadland Høen;

    “I dag ble det kjent at Regjeringen har bestemt at den svært omstridte kraftlinjen mellom Sima og Samnanger i Hardanger skal bygges. Beslutningen er endelig. Og det enda tre uavhengige rapporter har konkludert med det samme: Kraftlinjeplanene i Hardanger er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom. Men det er selvsagt noen kraftlinjen er lønnsom for: Oljenæringen. Follow the money. Følg stanken.

    Det er oljeindustriens kraftbehov som presser fram den nye kraftlinjen. Regjeringen ofrer Hardanger-landskapet simpelthen på grunn av oljeindustriens ønsker om kortsiktig profitt.

    – Industrien kunne ha vært med og betalt for nedgravde kraftlinjer, men regjeringen vil ikke engang diskutere det, sier styreleder Klaus Rasmussen i Bevar Hardanger til bt.no.

    Er det noen her i landet som har råd til å betale for seg, så er det oljeindustrien. Hvorfor slipper de unna regningen? Som bergenser føler jeg meg skitten og utnyttet når Statnett og oljenæringens knelende tjener oljeministeren hevder at “kraftlinjen må til for å dekke Bergens behov for energi”. De fordreier sannheten. Sagt med andre ord: De lyver. Og hvem slipper unna? Den sleipe og skitne oljenæringen. Aner vi en viss logikk her? Kanskje det ikke er helt heldig at oljeministeren og energiministeren er én og samme person? Ett er sikkert: Vi hadde aldri fått dette kraflinjeresultatet dersom Norge hadde hatt en energi- og naturvernminister.

    Monsterlinjer i luftspenn er gårsdagens teknologi. Linjen skal gå 90 kilometer gjennom stort sett uberørt Hardanger-natur. Traseen som er utredet, går nord for Hardangerfjorden. På vei fra Sima innerst i Hardanger krysser linjen Osafjorden og inntil tre andre fjordarmer, avhengig av hvilket alternativ som velges.

    Hvordan kan Regjeringen bevisst ødelegge Hardangers verneverdige natur, verdens beste reisemål, Skaperverkets perle? Hvordan våger de? Og alt sammen bare for at oljenæringen skal spare penger. Politikerne har totalt sviktet oss. De har overlatt oss til utøylet pengebegjær og svarte, griske kapitalkrefter uten sjel og samvittighet. Jeg gremmes.

    Regjeringspolitikerne kan umulig ha tenkt grundig nok over at de skal stå til ansvar for dette, ikke bare på dommens dag – neste stortingsvalg – men også på Dommens dag, foran Gud Fader, den allmektige, Himmelens og Hardangers skaper.

    Hva ville du sagt dersom det var du som hadde skapt Hardanger?” –

    Så sant så sant.

    Så får vi håpe at denne rapporten fra FNF ikke blir “gjemt bort” – som totalitære stater gjerne har for vane!

    Tor

  • Redaksjon

    Takk for en informativ kommentar Tor!

    Det er horribelt at man fra regjeringshold velger å ofre norske natur for det man hevder er klimatiltak, og som til syvende og sist viser seg å handle om det sedvanlige kamuflerte profittbegjær.

    Ordfører Odd Melhus uttaler blant annet dette til avisen Hallingdølen:


    Kolkraftprisen

    Det er alminneleg forsyning som får ekstrasmellen på grunn av straumimport.

    Importprisen er nemleg basert på kolkraftprisen.

    Kvifor kolkraftpris? Forklaringa er denne: Som ei følgje av energilova frå 1990, slutta Norge seg til ein nordisk kraftmarknad, noko som seinare langt på veg er blitt ein kontinental marknad. Når det så blir mangel på kraft i denne store marknaden, blir dei dyre kraftverka sett i drift for å dekkje etterspørselen, dvs i praksis kolkraftverk. Kolkraftprisen blir så referansepris for heile området, inklusiv Norge.

    I fjor låg kolkraftprisen på om lag 40 øre per kWh. Basert på desse tala betalte straumkundane i fjor 47 milliardar kroner for straum som kosta 11 milliardar å produsere.

    – Fortenesta, i storleiken 36 milliardar, utgjer 40 øre per kWh. At straumkundane i heile 2010 betalte kolkraftpris, gir grunn til ettertanke, for ikkje å seie mistanke, påpeikar Medhus.

    og fortsetter lengre ned

    .– Det finst vel knapt noko land der det ligg betre til rette for ein nasjonal kraftmarknad enn i Norge, meiner Medhus.

    Han nemner i fleng: Norge har verdas største vasskraftproduksjon per innbyggjar, og er nr. 6 i verda i absolutt vasskraftproduksjon. Vasskraft dekkjer 99 prosent av vårt totale forbruk av straum. Det er realistisk i nær framtid å kunne auke kraftproduksjonen vår slik at me har full dekning også i turrår. Nedbetalte kraftverk, som dei hjå oss, har låge og stabile produksjonskostnader. Det er dette som gjer at ein gjennom ein nasjonal kraftmarknad kan vente stabile og akseptable straumprisar.

    – Ein slik marknad vil likevel naturlegvis gi rom for betydeleg og rettmessig fortenest til kraftverkseigarane. Den største fordelen både for produsent og forbrukar ved ei slik omlegging er at ein oppnår stabile prisar og får stoppa manipulasjonane.

    Les artikkelen/intervjuet her:

    http://www.hallingdolen.no/nyheiter/article187174.ece

    Mulighetene for en fornuftig energi-og kraftpolitikk finnes, men den representative politiske viljen er hittil fraværende og lite løsningsorientert, da de er bundet av en annen agenda enn nasjonale naturhensyn.

    Red.

  • Pingback: Draumeland – Fornybar energi som ble et mareritt : KULTURVERK()